Hvert år deler Nansenskolen ut Henriette Bie-Lorentzens stipend, et ytringsfrihetsstipend for mennesker som er truet på grunn av sine ytringer. Stipendiatene får dekket et skoleår og opphold på Nansenskolen. Årets Bie-Lorentzen-stipendiat er Md Paplu Shohiduzzaman. Paplu er født i Bangladesh og vokste opp i byen Sylhet, nordøst i Bangladesh. Han kom til Norge i 2024, og bor nå i Lillehammer.
– Jeg sendte søknad til Fribynettverket (ICORN) i 2017, forteller Paplu. Allerede da måtte jeg flytte fra Bangladesh og kom først til Sri Lanka. Jeg bodde også på Filippinene et par år. I 2019 kom jeg tilbake til Bangladesh, men det var ikke trygt.
– På grunn av samfunnsengasjementet mitt og arbeidet med menneskerettigheter og ytringsfrihet ble det viktig for meg å finne et trygt sted der jeg kunne fortsette å skrive og engasjere meg. For meg handler ytringsfrihet ikke bare om retten til å snakke og skrive, men også om muligheten til å stille spørsmål, dokumentere urettferdighet og delta i samfunnsdebatten. Gjennom Fribynettverket fikk jeg muligheten til å komme til Norge og fortsette arbeidet mitt i tryggere omgivelser.
– Hva var bakgrunnen for at du måtte flykte fra Bangladesh?
– Jeg begynte med aktivisme som student, i en organisasjon som jobbet med sivilrettigheter. Jeg var også involvert i Transparency International Bangladesh, som arbeider mot korrupsjon. Jeg var dessuten medlem av en teatergruppe i en venstreorientert kulturorganisasjon som synliggjør politiske saker gjennom teateret.
– Etter dette ble jeg medlem av Bangladesh Students’ Union – en progressiv og venstreorientert studentorganisasjon. Der begynte jeg å delta mer aktivt i politisk arbeid og kampen for sivile rettigheter og mot urettferdighet.
– Jeg skrev også blogginnlegg om poltikk og sosiale spørsmål. Jeg var særlig opptatt av menneskerettigheter, demokrati, minoritetsspørsmål og ytringsfrihet. Jeg hjalp andre aktivister med hvordan de kan jobbe med menneskerettighetsspørsmål. Jeg jobbet også med rettighetene til marginaliserte kastegrupper og urfolk i Bangladesh. Jeg dokumenterte menneskerettighetsbrudd mot disse gruppene og skrev rapporter om det jeg fant.
– Jeg er særlig opptatt av hvordan politisk og religiøs makt påvirker samfunnet, og hvordan religiøse og etniske minoriteter, kvinner og marginaliserte grupper blir behandlet. I Bangladesh kan man bli anklaget for blasfemi ved kritikk av kastesystemet eller religiøse spørsmål.
– Gjennom skrivingen og aktivismen min ønsket jeg å stille kritiske spørsmål, utfordre makthavere og bidra til positive samfunnsendringer.
– Tidligere skrev jeg mye på blogg, men de siste årene har jeg vært mer aktiv på Facebook, som er en viktig plattform i Bangladesh for å diskutere samfunnsspørsmål og dele meninger. Jeg prøver nesten hver dag å kommentere aktuelle saker.
– Jeg er opptatt av kritisk tenkning og av hvordan ideer, maktstrukturer og sosiale normer påvirker samfunnet. Jeg mener at et demokratisk samfunn trenger mennesker som stiller spørsmål, tenker selvstendig og diskuterer vanskelige temaer åpent.
– For meg henger skriving, dokumentasjon og aktivisme tett sammen, fortsetter Paplu. Gjennom dette arbeidet ønsker jeg å synliggjøre urettferdighet, dokumentere menneskerettighetsbrudd, utfordre etablerte oppfatninger og bidra til en mer åpen samfunnsdebatt. Jeg mener at alle mennesker skal kunne leve med verdighet og uttrykke meningene sine fritt, uavhengig av bakgrunn, religion eller politisk overbevisning.
– Hva håper du å få ut av året ditt her på Nansenskolen?
– Jeg ønsker først og fremt utvikle meg både faglig og personlig. Jeg er spesielt interessert i filosofi og politikk, demokrati og ytringsfrihet. – Hva er rettferdighet? – Hva betyr frihet? – Hvordan bør makt fordeles og brukes? – Og hvordan kan vi skape et samfunn der mennesker med ulike bakgrunner og meninger kan leve sammen med respekt for hverandre? Dette er noen av spørsmålene jeg ønsker å utforske.
– Jeg ønsker å forstå det norske samfunnet bedre, og å lære å analysere ideer og argumenter på en kritisk måte. Jeg håper å møte mennesker med ulike erfaringer og meninger og få nye perspektiver. Her får jeg en mulighet til å tenke fritt, stille spørsmål og utvikle meg sammen med andre. Jeg håper også at året vil gi meg mer kunnskap, inspirasjon og mulighet til å fortsette arbeidet mitt for menneskerettigheter, demokrati og ytringsfrihet, avslutter Paplu.
-Lykke til videre med det viktige arbeidet ditt Paplu!
(Intervju: Heidrun Sørlie Røhr, 21. oktober 2026)