Historie
Nansenskolen ble opprettet i 1938 som en motkraft mot de totalitære kreftenes fremmarsj i Europa – et akademi fundert på de humanistiske kjerneverdiene.
1920
Grunnleggerne møtes
Kristian Schjelderup og Anders Wyller møtes for første gang under studiedagene. Teologen Schjelderup og litteraturviteren Wyller drømmer om å starte en skole viet til humanistiske ideer og idealer. Bildet viser en idéskisse til Nansenskolen ved arkitekt Arnstein Arneberg.
1937
Opprop for Norsk Humanistisk Akademi
Akademiet skal opprettes som en motkraft mot de totalitære ideologienes fremmarsj i Europa. Kjente kulturpersonligheter gir sitt navn til oppropet fra ”Nansenskolens venner”. Viktige mål er kampen mot vold, fordommer og intoleranse, og støtte for demokrati, ytringsfrihet og rettsstat. Skolen skal også ta for seg filosofiens, kunstens og litteraturens betydning.
1938
Nansenskolen åpner!
Skolen starter først som en forelesningsrekke i Universitetets gamle festsal høsten 1938. Den formelle åpningen av Nansenskolen i Lillehammer, 18. mars 1939, overføres live på NRK Radio.
Kristian Schjelderup sa under åpningen:
«Det vi vil forsøke, er å vekke de personlige muligheter hos unge mennesker, veilede dem til å tenke mer fritt og arbeide mer selvstendig, hjelpe dem til å forstå både seg selv og andre mennesker bedre, og i og med alt dette forankre i deres sinn visse idealer som efter vår tro bærer oppe all menneskeverdig kultur, politikk og religion.»
1938
Det første sommerkurset
Nansenskolens første sommerkurs er for kvinner, og har temaet Humanisme. Tradisjonen med sommerkurs på Nansenskolen har fortsatt frem til i dag. Den lengste tradisjonen har Kammermusikkurset ved Norsk Kammermusikkforbund, som har vært holdt på Nansenskolen siden 1954.
1939
Splittelse mellom grunnleggerne
Schjelderup og Wyller er uenige om forsvarssaken, og skiller lag i desember 1939. Schjelderup var pasifist og mente at ingenting kan forsvare bruk av våpen, ikke engang Hitlers Tyskland. Wyller mente derimot at vold kan være nødvendig i møte med vold, og ønsket å holde foredrag om nødvendigheten av norsk opprustning. Schjelderup mente at dette ikke kunne skje innenfor Nansenskolens rammer. Wyller forlot skolen, mens Schjelderup ble igjen alene som leder.
1940
Tysk okkupasjon
Skolen blir overtatt av Wehrmacht og må legge ned virksomheten. Den ene grunnleggeren, Anders Wyller, dør av sykdom allerede i 1940. Kristian Schjelderup tilbringer deler av krigen som fange på Grini. Etter krigen går han i kirkens tjeneste, og blir senere biskop i Hamar. Vingnesbrua nedenfor skolen ble bombet av hjemmefronten, men tyskerne marsjerte over elva på isen i stedet.
1946
En nyskapende rektor
Skolen starter opp på ny etter krigen, med Halvard Grude Forfang som rektor. Forfang er rektor i 25 år, og setter sitt tydelige preg på skolen. Hans pedagogiske program kan oppsummeres slik: Skolens oppgave er å sørge for at mennesket erkjenner sine egne umåtelige ressurser.
1959
Nansenskolen blir folkehøgskole
Nansenskolen går inn under Lov om folkehøgskoler, og blir for første gang regnet som folkehøgskole. I 1967 blir det reist et tilbygg med flere klasserom, romslig kjøkken og en stor undervisningssal. I 1971 står internatet ferdig, tegnet av arkitekt Bjarne Ellefsen, som også tegnet tilbygget i 1967.
1985
Religionsdialog
Religionsdialogen i Norge starter på Nansenskolen, med seminaret Human-etikere og kristne – hva skiller og hva forener? Dette var det første av flere dialogprosjekt startet av Inge Eidsvåg, skolens rektor gjennom tolv år. Han samarbeidet med Kirkeakademiet i Gausdal og Human-Etisk Forbund om det første prosjektet.
1985
Billedkunsten
Billedkunstlinja, nå Visuell kunst, etableres som et nytt alternativ. Nansenskolen får dermed en ny faglig profil. Lærerne er selv aktive kunstnere, og gir studentene innføring i ulike kunstneriske teknikker og kunstformer.
1987
Brannen
1987
Fritt Ords Ærespris
1988
50-årsjubileum og kongebesøk
1992
Det flerkulturelle Norge
Representanter for ulike religioner og livssyn i Norge møtes på Nansenskolen til dialog. Formålet med prosjektet Fellesskapsetikk i et flerkulturelt Norge er å lære mer om hverandre, finne ut hva man har felles – og søke løsninger på praktiske konflikter som oppstår der mennesker med ulike religioner og livssyn skal leve sammen.
1993
Norsk Litteraturfestival
Norsk Litteraturfestival starter som et Sigrid Undset-seminar ved Nansenskolen. Seminaret ledes av litteraturlærer Helene Strand Johansen. Etter to år blir seminaret en egen stiftelse og utvikler seg etter hvert til å bli Nordens største ikke-kommersielle litteraturfestival. Nansenskolen samarbeider i dag med litteraturfestivalen om kurs, arrangement og Litteraturhus Lillehammer.
1994
Bokuka innføres
En årlig mini-litteraturfestival innføres, under navnet Bokuka. Bokaktuelle forfattere inviteres til skolen for å fortelle om sitt forfatterskap og sin skriveprosess. Arrangementene er åpne for offentligheten. Bokuka gir anledning til å bli kjent med både skjønnlitterære og faglitterære forfattere, innen ulike sjangere. Linn Ullmann er en av forfatterne som har besøkt Bokuka og Nansenskolen flere ganger.
1995
Fredsprosjekt på Vest-Balkan
Den brutale krigen i OL-byen Sarajevo påkaller svar fra OL-byen Lillehammer. Rektor Inge Eidsvåg inviterer til et dialogseminar for deltakere fra Vest-Balkan. Prosjektet Democracy, Human Rights and Peaceful Conflict Resolution resulterer i 10 dialogsentre på Balkan, etablert 1999–2004. Dialogsentrene arbeider i dag med dialog og forsoning i regionen, i nært samarbeid med Nansen Fredssenter.
1996
Religion, livssyn, menneskerettigheter
Inge Eidsvåg inviterer til et nytt dialogprosjekt som drøfter forholdet mellom menneskerettigheter og religion. Et viktig mål er å styrke menneskerettighetene innenfor de ulike religiøse miljøene i Norge. Prosjektet resulterer i rapporten Religion, livssyn og menneskerettigheter i Norge, 1997.
1997
Skrivekunstlinjen
Fagtilbudet utvides med en ny Skrivekunstlinje. Litteraturen har siden oppstarten stått sentralt på Nansenskolen. På den nye skrivekunstlinja får studentene prøve seg innen ulike skjønnlitterære sjangere. Forfatteren Stig Sæterbakken er den første hovedlæreren på linja.
1998
UNESCO-pris
Nansenskolen mottar ærefull omtale av UNESCO for sitt bidrag til fredsutdanning. Dialog- og fredsprosjektet på Vest-Balkan ledes nå av Steinar Bryn, tidligere lærer og rektor ved Nansenskolen. Som anerkjennelse for prosjektet får skolen Honourable Mention of the UNESCO Prize for Peace Education.
2000
Nybygg
Med sjenerøs støtte fra Fritt Ord kan skolen åpne sitt nye tilbygg, tegnet av arkitekt Jan Egge. Utgangspunktet er en stor bokgave skolen fikk i arv fra professor Sigmund Skard, som ikke fikk plass i biblioteket. Skolen får nytt møterom, studentstue og atelier til kunslinjen. Arkitekt Kåre Sætre står for ombygging og oppgradering av 1967-bygningen.
2002
Filmdagene starter
For første gang organiseres Filmdagene, som skal bli et årlig samarbeid mellom Lillehammer kino, Høgskolen i Lillehammer, Østnorsk Filmsenter og Nansenskolen ved inspektør Helene Strand Johansen. Hvert år tas det utgangspunkt i ett område i verden. Gjennom film og foredrag ser man nærmere på disse landenes politiske og kulturelle historie.
2010
Nansen Fredssenter opprettes
Dialogprosjektet på Nansenskolen og Norsk Fredssenter slår seg sammen til Nansen Fredssenter. Senteret har lokaler på skolen og inngår i stiftelsen Nansenskolen. Senteret og deres samarbeidspartnere oppnår stor anerkjennelse for sitt fredsarbeid.
2002
Arrestasjonen av Maria Amelie
Forfatteren Maria Amelie blir arrestert utenfor Nansenskolen. Amelie, “Årets nordmann 2010”, arresteres etter å ha holdt foredrag, og skal deretter sendes ut av landet. Skolens studenter og rektor Dag Hareide setter i gang en aksjon i samarbeid med andre organisasjoner, der det offentlige søkelyset blir satt på papirløse flyktningers situasjon.
2012
Litteraturhus Lillehammer etableres
Litteraturhuset etableres som et samarbeid mellom Lillehammer bibliotek, Norsk Litteraturfestival, Høgskolen i Lillehammer og Nansenskolen, som en aktiv arena for litteratur og samfunnsdebatt.
2013
Skolen feirer 75-årsjubileum!
Skolens nye rektor, Unn Irene Aasdalen, inviterer til festforestilling i Den Gamle Logen i Oslo lørdag 2. november. Nåværende og tidligere studenter, representanter for det offentlige Norge og samarbeidspartnere er gjester. Lektor Kristin Vold Lexander er redaktør for jubileumsskriftet. Fotograf er Gorm Gaare.
2013
Platon-dagen innføres
2014
Sikkerhetspolitisk konferanse
