Sammendrag
Bo David Erik Baker forteller om den første tiden på Skrivekunst-linjen på Nansenskolen
“Noen ganger tenker jeg oi, deler jeg klasserom med noen som skriver såpass gode ting,” forteller Bo (19) som går på Skrivekunst på Nansenskolen.
Bo har alltid vært glad i å lese og skrive. På videregående-linja IB har han skrevet essays og analyser, men da han skulle velge folkehøgskole var det tanken om å skrive mer kreativt avgjørende. Han forteller entusiastisk om hvordan han etter bare to måneder på Nansenskolen allerede har fått mye ut av å gå på linja Skrivekunst.
Skriveglede
Vanligvis introduseres et nytt tema hver mandag, akkurat denne uka har undervisningen handlet om prosafiksjon. Forfatterbesøk, gjesteundervisning og spontane skrivekunstøvelser trekker Bo fram som ekstra gøy, og forteller at han er veldig glad for å ha valgt å tilbringe dette året nettopp på Nansenskolen.
Bo roser linjelærer Marius’ pedagogikk, og påpeker at man på Skrivekunst-linja legger seg selv ut, man gjør seg selv sårbar. “Men så er det så bra at vi får til nettopp det. Vi har en måte å jobbe på der alle får tilbakemelding, det er ikke slik at vi bare leser opp og så klapper klassen. Man må lytte ganske aktivt. Jeg føler at man også lærer mye av å lese andres tekster, så en kan si at vi utvikler oss både som lesere og skribenter.”
Skriveøvelser
Bo forteller at det er like lett å ha en samtale med en av lærerne som med en medelev, og at han opplever å lære mye av å prate med dem. Linjelærer for skrivekunst, Marius Emanuelsen, gir ofte elevene skriveøvelser. “De første ukene starta vi med å meditere, og så fikk vi et ord vi skulle skrive om. Det har blitt færre slike oppgaver, men vi får fremdeles skriveøvelser,” forteller Bo. I tillegg får elevene større oppgaver, der det “er lett å føle på litt press siden man skal presentere det. I starten var det lett å tenke at alle kommer til å dømme tekstene, men nå føler jeg meg veldig trygg i klassemiljøet.”
En av de sentrale tingene som Bo har lært to måneder inn i skoleåret på Nansen, er at han ikke alltid trenger å være flink. Som han sier: “Bare skriv. Sånne skriveoppgaver der vi ikke får god tid, eller der vi skal skrive en liten del av det som skal bli en større tekst, har hjulpet meg veldig.” Han syns at han får mye ut av å dele også uferdige tekster, eller tekster han ikke liker selv, for da er det interessant å høre hva klassen tenker om hva som er verdt å beholde, og hva jeg bør endre.
Selv om Bo egentlig synes det kan føles skummelt å dele en tekst, sier han at han helt glemmer det når han er i klasserommet. Og dessuten, “vi er ikke her for å være perfekte, vi er her for å lære.”
Et spontant valg
Bo forteller at han var usikker på hva han ville gjøre etter videregående. Sjefen til Bo hadde selv gått på Nansenskolen som ung, til og med på Skrivekunstlinja, og hadde mye fint å si om det. Dessuten appellerte det at skolen virka mer akademisk, og Bo tenkte at det ville være en fin overgang fra videregående til studier.
Selv om Bo syntes det hørtes fint ut å kunne ta et år og utvikle seg som skribent, forteller han at det var ganske spontant at han sendte inn en søknad; “jeg sendte den inn, glemte litt av den, og plutselig fikk jeg tilbud om plass.”
Fine folk og spennende fag
“Jeg føler at jeg har kjent elevene her i mye mer enn halvannen måned, og det er første gangen jeg er i et så sterkt miljø uten at det er tydelige grupperinger. Man kan tenke at det lett blir veldig gruppert når man er en stor gruppe folk over lengre tid, men det har jeg ikke opplevd her, det er veldig fint. Og så har jeg fått kjæreste her, en i klassen, og kan i forlengelse av det påpeke hvor mange fine folk man møter her, både av elever og lærere.”
Bo beskriver Nansen-elevene som en blanding av folk med forskjellige bakgrunner, og påpeker at kantina lett kan være et bilde på det sosiale miljøet på en skole. “Der jeg kommer fra var det mange rundbord. Her er det to svære som nesten alltid er fulle, og man kan slå seg ned hvor enn det er plass og få en god samtale. Det er fint å vite at man har noen å prate med uansett hvor man setter seg.”
Det sosiale miljøet på skolen er ifølge Bo ulikt enn det han har vært vant til, men på en god måte. Han skildrer det som trygt og åpent, og forteller at man blir veldig tett på hverandre.
Framtida
Bo er ikke sikker på om han vil satse ordentlig på skriving. Litt av poenget med året på Nansen er nettopp å finne ut av om han vil satse ordentlig, eller om det skal være en hobby – men det er sikkert at Bo kommer til å drive mye med skriving i framtiden også.
Les mer eller søk Skrivekunst-linjen her.
(Intervju: Freia Catana Aasdalen)