Sammendrag
- For å forstå dagens situasjon, trenger vi å forstå historien, sier rektor Signe Strøm i sin avskjedstale til kullet 2024-25, som nylig avsluttet sitt år på Nansenskolen.
Rektor Signe Strøm har nylig sagt farvel til årskullet 2024-25. Her er talen hun holdt til studentene på avslutningen, der hun reflekterer over Nansenskoleåret sett i lys av historien og dagens politiske situasjon.
Kjære alle sammen,
Avslutningen på skoleåret kommer som regel brått på. Men i år kom den enda bråere på enn vanlig, synes jeg. Jeg kunne godt tenke meg å beholde dere her litt til.
Det virker som ganske lenge siden dere kom hit, fordi det har hendt så mye siden da. Dere har gjort så mye. Dere er rett og slett virksomme, fine folk, som det har vært en stor glede å ha på skolen. Dere har vist dere handlekraftige, og imponerte stort med både Åpen dag, 8. mars og alt det andre dere har gjort av stort og smått.
Dette skoleåret har også vært preget av store omveltninger internasjonalt. Dessverre også fortsettelsen på de katastrofale ødeleggelsene i Gaza og Ukraina. Jeg vet at dere ikke har fått servert noen klar løsning på verdenssituasjonen her på skolen. Men jeg håper dere tar med dere noen viktige budskap, erfaringer og tanker fra oppholdet her hos oss.
Som dere har erfart, er miksen her aktuelle samfunnsspørsmål, sikkerhetspolitikk og humanistisk kulturarv. Vi har troen på at filosofi, kunsthistorie, litteraturhistorie bidrar til å forstå den menneskelige erfaringen og den menneskeskapte verden vi lever i og som er med på å forme hver og en av oss, dag etter dag. Vi lever i et historisk samfunn. For å forstå dagens situasjon og dagens mennesker og beslutningstakernes noen ganger besynderlige adferd, trenger vi å forstå historien.
Under semesteroppgavefremføringene slo det meg hvor illustrerende tekstene som noen av dere skrev er, for hvor mange lag som finnes i erfaringer og møter mellom mennesker. Vi opplever situasjoner, erfarer verden og tar valg ut ifra vår historie og den historien vår erfaring er forankret i.
Også vårt syn på historien og hvordan vi leser den, og ikke minst hvordan vi forteller den, endrer seg.
I dag er det 8. mai. Flaggene er heist i Norge, og vi kan markere at det er hele 80 år siden Norge ble fritt etter fem år med tysk okkupasjon. Dere har jo fått både små og store drypp av Nansenskolens historie i løpet av skoleåret. Og dere har flere ganger hørt om hvordan Nansenskolen, som ble grunnlagt som en reaksjon mot det som skjedde i Europa på 1930-tallet, ble hovedkvarteret for den tyske okkupasjonsmakten på Lillehammer.
Henriette Bie Lorentzen ble torturert, fengslet og sendt i konsentrasjonsleir, Kristian Schjelderup ble satt på Grini, og Anders Wyller reiste til England. Så kom frigjøringen i 1945.
Og i morgen, mens dere pakker ut av internatet og tar farvel med hverandre, vil jeg at dere kaster et blikk mot den store stenen ved flaggstangen. Den er et minne om at 9. mai 1945, rykket hjemmestyrkene inn på Nansenskolen under ledelse av Wilhelm Molberg Nilssen. Her tok de fatt på oppgavene i det frigjorte Norge. De kalte skolen FREDENS hovedkvarter.
Les mer om Nansenskolens historie her
Etter krigen ble «aldri mer», «aldri mer krig» stadig gjentatt i Europa. Eller i Vesten kan vi presisere. For i flere land ble verdenskrigen overgangen til å bli en del av Sovjetunionen. For menneskene som bodde der var ikke den tyske kapitulasjonen starten på gjenoppbygging av demokratiet og startskuddet for et friere samfunn.
Den russiske invasjonen av Ukraina har minnet oss om dette, som den finsk-estiske Sofi Oksanen har skrevet i sitt essay Putins krig mot kvinner. Oksanen kommer til Lillehammer under litteraturfestivalen, og mottar årets Bjørnson-pris for sitt arbeid. Denne prisen er Nansenskolen med på å gi hvert år til en nordisk forfatter, og Oksanen mottar den i år på grunn av sitt engasjement for menneskerettigheter og sitt virke som forfatter.
Sofi Oksanen skriver «Fra estisk perspektiv føles krigen i Ukraina som om vi skulle gjenoppleve hendelsene på 1940-tallet. Det er som om det stadig blir trykket på replay-knappen, for Russland bruker samme instruksjonsbok som i sine tidligere erobringskriger. Vi har sett og opplevd de samme framgangsmåtene før: terror mot sivilbefolkningen, deportasjoner, tortur, russifisering, propaganda, skueprosesser, falske valg, ofrene gjort skyldige, flyktningstrømmer, ødeleggelser rettet mot kulturen.»
Oksanen understreker at det er nødvendig å snakke om tidligere krigsforbrytelser, for «uten bevissthet om krigsforbrytelser som har funnet sted før, klarer vi ikke tolke tegnene som leder fram til dem». Oksanen har brukt krigene på Balkan som eksempel på hvordan historien har kunnet gjenta seg med krig i Europa. Og igjen er det krig. Denne gangen en krig som allerede har vart i flere år, i Europa. Og vi må ikke glemme å tenke på menneskeskjebnene som blir påvirket av den. Det har våre ukrainske studenter hjulpet oss med, både ved å dele ukrainsk litteratur og kunnskap om landet, men også ved å være her som en del av Nansenskolen og gjennom å dele erfaringen med å være flyktning fra et land i krig. Tusen takk for at dere er en del av Nansenskolen!
Erfaringene som et kolonisert folk og hvordan traumer går i arv var et av temaene de ukrainske ungdommene snakket om mens de var her på skolen i vinterferien under seminaret Empowering Tomorrow. Disse perspektivene, de levde erfaringene til familiene og enkeltindividene, er noe som ikke så ofte kommer til uttrykk i avisoppslag og nyhetsreportasjer. Men de kan komme til sterkt uttrykk i litteraturen (til for eksempel Sofi Oksanen) og i kunsten, og ikke minst når mennesker med forskjellig bakgrunn møter hverandre. Det krever en mer aktiv søken etter innsikt, og det krever en nysgjerrighet. Og jeg håper at dette skoleåret har gitt dere inspirasjon til å være nettopp nysgjerrige på andres erfaringer og perspektiver.
I denne sammenhengen ønsker jeg å takke våre utenlandske stipendiater for at de har delt av kunnskapen sin og innsikten de har i både ungarsk politikk og det serbiske samfunnet. Jeg tenker at de massive serbiske demonstrasjonene, den politiske dreiningen i Ungarn, som vi har hørt om fra våre utenlandske studenter, er eksempler man ikke skal glemme. Forandringer skjer. Det er mulig å skape endring.
I dag er ytringsfriheten truet, spesielt er det at den er under angrep på en ny måte i USA, der lærersteder og myndighetene har kommet i konflikt på en måte som mange av oss ikke så komme. At studenter må dekke til ansiktene sine i demonstrasjoner av redsel for å bli gjenkjent og til og med miste sin oppholdstillatelse i landet, er alarmerende. Demonstrasjoner og meningsytringer blir stadig mer viktig, men kan koste stadig mer. Dette er en situasjon som vi på Nansenskolen ser på med uro, og vi jobber derfor spesielt med ytringsfrihet som tema.
Flere av dere skal delta på ytringsfrihetsseminaret «More young voices», som vi arrangerer med World Expression Forum, og det er veldig gledelig. At dere gjør det, viser at vi har sådd noen frø og at vi faktisk kan bidra til at flere unge stemmer blir hørt. For det er der håpet vårt ligger!
Jeg håper også at dere tar med dere budskapet om at vi trenger visuelle kunstuttrykk og at vi trenger litteratur for å skape en bred fortolkningsramme og innsikt i hva den menneskelige erfaringen kan romme. Dette synes jeg kom godt til uttrykk gjennom semesteroppgavene dere fremførte. Det var et bredt spenn og mange perspektiver som kom til uttrykk. Dere la frem deres syn på og tolkninger av så mye, fra moral til sorg, USAs bistandspolitikk, hvordan det er å være ungdom i dag og mye mer. Dette er alle biter i et stort puslespill som er våre liv og vår verden.
Jeg håper dere fortsetter å utforske videre på hvert deres vis! Det er noe som vil berike dem dere har rundt dere.
Dette var noen tanker om hva jeg håper dere drar herfra med. Jeg har snakket mye om det faglige og om de store arrangementene. Men jeg skal ikke glemme å takke dere for alt det sosiale livet dere har skapt her på skolen! Vi er stolte av fagene våre, men vi vet at det sosiale er vel så viktig! Jeg ønsker også å takke alle ansatte for et flott skoleår og godt samarbeid. Jeg ønsker også å takke studentrådet. Dere har vist at dere har tatt vervet deres på alvor, og det har vært viktig for skolen, både for det sosiale, for skolestyret og for oss ansatte.
Tusen takk for et givende, minneverdig år! Og lykke til videre til dere studenter.
Signe Strøm – rektor
Nansenskolen, 8. mai 2025
Ønsker du å søke Nansenskolen? Les mer om våre linjer her