Sammendrag
Søk Nansenskolens ytringsfrihetsstipend! Henriette Bie-Lorentzens stipend deles ut til personer som har arbeidet for ytringsfrihet, eller opplevd at eget arbeid har blitt rammet av begrensninger i ytringsfriheten.
Nansenskolen, Norsk Humanistisk Akademi, ble grunnlagt i 1938 for å bidra i kampen mot vold, fordommer og intoleranse, og for å støtte demokrati, ytringsfrihet og rettsstat. I skolens virke er også formidling av filosofiens, kunstens og litteraturens betydning viktig.
Ofte er dørene til Nansenskolen blitt åpnet for mennesker som har erfart at de verdiene vi setter høyt, ikke kan tas for gitt. De senere årene har for eksempel skolen hatt flere fribyforfattere som studenter; diktere som har måttet flykte fra sine hjemland på grunn av manglende ytringsfrihet.
Nansenskolen etablerer nå et stipend som hvert år skal gis til en person som har arbeidet for ytringsfrihet, eller opplevd at eget arbeid har blitt rammet av begrensninger i ytringsfriheten. Stipendet vil dekke ett skoleårs opphold på Nansenskolen. For stipendiater som eventuelt bor i Lillehammer, vil stipendet dekke skolepengene. All undervisning foregår på norsk, så grunnleggende kunnskaper i norsk er en forutsetning for tildeling.
Stipendet bærer Henriette Bie Lorentzens navn, til minne om litteraturhistorikeren som var Nansenskolens første lærer og sekretær. Bie Lorentzen spilte en svært viktig rolle ved etableringen av skolen på Lillehammer i 1939, både som lærer, administrator og rådgiver. Hennes innsats det første året kan ikke overvurderes.
Siden 2017 har Lillehammer hatt status som UNESCO-litteraturby, som i dag er et samarbeid mellom Lillehammer kommune, Innlandet fylkeskommune, Norsk litteraturfestival, Nansenskolen, World Expression Forum (WEXFO), Stiftelsen Lillehammer museum og Høgskolen i Innlandet. Partnerne arbeider for å utvikle litteraturbyen Lillehammer og Litteraturfylket Innlandet. Den som tildeles stipendet vi bli introdusert for partnerne og deres nettverk, og man vil også kunne vurdere mulighetene for samarbeidsprosjekter.
Slik søker du:
Send søknaden via link: Nansenskolen – Søknad | Folkehøgskole (folkehogskole.no)
Merk i søknaden at du søker Henriette Bie Lorentzens stipend. Skriv et motivasjonsbrev og fortell om hvorfor du ønsker et år på Nansenskolen – og legg det ved søknaden.
Søknadsfristen er 15. april 2025.
Hvorfor et stipend til minne om Henriette Bie Lorentzen?
Henriette Bie Lorentzen var lektor og litteraturviter. Hun var engasjert i fredsarbeid og kvinnesaken, og var spesielt kjent som redaktør for tidsskriftet Kvinnen og Tiden fra 1945 til 1955.
Henriette Bie Lorentzen var viktig i Nansenskolens første fase. Da den andre verdenskrig brøt ut, valgte hun å kjempe for de verdiene som skolens grunnleggere hadde lagt til grunn for etableringen av det humanistiske akademiet.
I 1938 ble Henriette, som da var ugift og het Haagaas, tilbudt stilling på Nansenskolen som lærer og sekretær. Hun hadde en viktig rolle ved oppstarten av skolen, både som foredragsholder og administrator. Hennes engasjement for en kjempende humanisme var stort, og hun så senere tilbake på tiden på Nansenskolen som både meningsfull og spennende. Hun satte stor pris på både samarbeidet med grunnleggerne Anders Wyller og Kristian Schjelderup og kontakten med studentene.
Henriette Haagaas ble også redaksjonssekretær for tidsskriftet «Fritt ord». Det ble grunnlagt i 1931 med Kristian Schjelderup som redaktør, og var opprinnelig organet for Landslaget for frilyndt kristendom. Formålet var å virke for toleranse og vidsyn i religiøse og moralske spørsmål, samt arbeide for «de humanistiske idealer på en bred kulturell front». Fra 1938 ble tidsskriftet utgitt av Nansenskolen, og det «skulle være et forum for humanisme, for det frie ord, for toleranse, for det enkelte menneskes frihet». Da krigen kom, måtte tidsskriftet legges ned.
Nansenskolen, som i noen få måneder hadde vært et sted der man diskuterte humanisme, filosofi, litteratur og betydningen av demokrati og ytringsfrihet, ble nå hovedkvarteret til den tyske okkupasjonsmakten på Lillehammer. Henriette minnes hendelsen slik: «9. april 1940, da tyskerne overfalt Norge, hadde jeg stilling som lærer og sekretær på Nansenskolen på Lillehammer. 15. april ble Nansenskolen tatt av tyskerne til forlegning for Wehrmacht. To soldater stod vakt utenfor porten til skolen under resten av krigen».
Henriette Haagaas hadde like før krigen giftet seg med Øyvind Bie Lorentzen, som hadde fått stilling som lektor i Kristiansand. Da Nansenskolen ble stengt, flyttet også hun til Kristiansand. I 1942 fødte hun sitt første barn, Hans. Øyvind gikk aktivt med i læreraksjonen og motstandskampen, og Henriette ble med. De var blant annet med på trykking og distribuering av løpesedler og aviser, og de hjalp også flyktninger. Henriette reiste mellom Kristiansand og Oslo som kurér. Arbeidet var farlig, og flere motstandsfolk ble tatt og torturert.
Da nettverket begynte å rakne, gikk Øyvind i dekning, mens Henriette ble igjen for å rydde av veien illegalt materiale. Hun ventet da sitt andre barn, og man regnet derfor med at hun som gravid kvinne ikke bli holdt fengslet, langt mindre torturert. Slik gikk det dessverre ikke. Hun ble arrestert i 1943, og i arresten ble hun torturert. Hun satt fengslet både i Arkivet i Kristiansand, i Møllergata 19 og også på Grini.
I 1944 fødte hun sitt andre barn, som, takket være hjelpen fra en østerriksk lege, ble tatt hånd om av Henriettes søster. Datteren Kristin og sønnen Hans bodde hos tanten og morfaren til krigens slutt. I april 1944 ble den da 32 år gamle Henriette Bie Lorentzen sendt til Ravensbrück som Nacht und Nebel fange.
Da hun ble intervjuet om disse hendelsene i 1995, var det legens hjelp hun særlig trakk frem. «Det er viktig at unge mennesker skjønner at man må kjempe mot nazismen og rasismen hver dag,» sa hun. Hun understreket også at håpet er viktig: «Unge mennesker skal ikke glemme at i alle land, i alle verdensdeler, selv der hvor krig og folkemord skjer, finnes det mennesker som kjemper for toleranse, menneskeverd, ytringsfrihet og fred».
I 1995, i forbindelse med 50-årsmarkeringen av frigjøringen, kom boken Vi valgte det vi ikke kjente. Norske krigsdeltakere om den gang og nå, redigert av Andreas Skartveit. Personer som hadde deltatt i motstandskampen fikk blant annet spørsmålet: «Hvorfor valgte du som du gjorde? Hva var dine beveggrunner, tanker og følelser da du valgte å bli aktiv i motstandskampen?»
I sitt svar tar Henriette leseren med til Lillehammer og opprettelsen av Nansenskolen. Hun forteller om Anders Wyllers og Kristian Schjelderups arbeid, men også om sine egne opplevelser. «Ta valg og engasjer deg!» hadde vært Schjelderups budskap til studentene. Det var nettopp det Henriette gjorde. «Da jeg kom med i motstandsbevegelsen, følte jeg det som en fortsettelse, en videreføring av Nansenskolens appell om engasjement, om kjempende humanisme».
Gjennom fangenskapet hadde hun en drøm om Nansenskolen, slik at skolen fortsatte å eksistere for henne: «Flere ganger med visse mellomrom hadde jeg denne drømmen: jeg kom med kveldstog til Lillehammer. Det snedde. Jeg gikk nedover hovedgaten gjennom porten til Nansenskolen og inn i den vakre stuen. Jeg satte meg i sofaen under maleriet av Henrik Sørensens, Tone Veli. Ved siden av meg satt Schjelderup og Wyller».
Stipendet utlyses for å hedre Henriette Bie Lorentzens minne og derved støtte kampen for den humanismen hun arbeidet for, både ved Nansenskolen og senere i livet.