Sammendrag
- Det føles trygt og konstruktivt å dele tekster. Andreas Moldung forteller om å gå på Nansenskolens Skrivekunstlinje.
“En del av meg hadde hele tiden lyst til å gå på folkehøgskole,” forteller Andreas Moldung (22), som begynte på Nansenskolens Skrivekunstlinje etter å ha tatt en Bachelorgrad i litteraturvitenskap ved UiB.
Mye Risk
Andreas forventet i forkant av folkehøgskoleoppholdet at han ville trekke seg litt tilbake, men “jeg har vært veldig sosial, og det sosiale har betydd mye for meg. Det har overrasket meg litt,” forteller han.
“Jeg er glad for at jeg la fordommene mine om folkehøgskole til side. De har blitt bekreftet til en viss grad, for ja, vi spiller Risk alt for mye, vi er en stor koseklump. Men det er jo ikke så ille det, det er jo bare gøy,” ler Andreas.
Skrivekunst
Andreas kjente flere som hadde gått på Skrivekunst på Nansenskolen. “Det har vært Nansenskolen jeg har tenkt på når jeg har tenkt på å gå på folkehøgskole,” sier bergenseren. Da han etter Bachelorstudiet ville ha et år til å undersøke om det å skrive var noe han ville fortsette med, var altså Nansenskolen et naturlig valg.
“Det virket som en blanding av faglig alvor og at du kan få sykt mye ut av året om du ønsker det, samtidig som du har det gøy og får gode venner, fester og alt som folkehøgskole innebærer.”
Selv om Andreas har tatt del i skrivegrupper før, var det nytt for ham å produsere så mye tekst som de gjør på Skrivekunstlinjen. “Uansett hvilket ambisjonsnivå man har, eller hvilket forhold man har til tekst og det å skrive, føler jeg at alle blir tatt på alvor og møtt med nysgjerrighet,” forteller Andreas.
Det føles trygt og konstruktivt å dele tekster og å gi tilbakemeldinger, noe Andreas setter pris på. “Det er gøy, for når jeg tillater meg selv å være litt dårlig, kan jeg skrive både mer og bedre. Så jeg føler at jeg utvikler meg mye som skribent.”
Andreas har lyst til å skrive skjønnlitteratur profesjonelt i framtiden, og da kan erfaringene fra Skrivekunstlinjen komme godt med.
(Les mer om Skrivekunstlinjen her)
Starstruck på Bokdagene
På Skrivekunst har elevene allerede vært gjennom mange ulike sjangere, fra essay til roman, poesi og barnelitteratur. Dessuten har klassen fått undervisning av flere gjestelærere, som Kyrre Andreassen, som lærte elevene om prosa– og romansjangeren en hel uke. Andreas syns det har vært nyttig å møte folk som jobber med å skrive til hverdags.
På Bokdagene, Nansenskolens egen bokfestival, inviteres en hedersgjest. I år var en av Andreas sine favorittforfattere, Gunnhild Øyehaug, hedersgjest. “Hun er kanskje en av de mest inspirerende norske levende forfatterne jeg vet om, egentlig, så det var kult å ha et helt døgn med henne der hun holdt foredrag og deltok i samtaler,” sier Andreas, som legger til at han ble litt starstruck.
“Det er stas at du kan møte så interessante folk på en helt vanlig onsdag her,” sier Andreas om gjestebesøkene. Han er stille noen sekunder og legger til at Gunnhild Øyehaug og festene der 15 stykker får plass på hans lille rom på B0, det må være noen av de absolutte høydepunktene ved skoleåret så langt.
Gode minner
“Når vi kom hit var det litt Indian Summer-aktig, det var virkelig varmt helt inn i begynnelsen av september. Vi løp ned til Mjøsa i badebuksen når det var skikkelig fint. Mjøsa er litt skitten, det er kanskje ikke verdens beste badested, men det var veldig fint å henge der. Det er et av de fineste minnene.
Vi har også benyttet oss av badstuen, når det har snødd har vi snøbadet, rullet oss i snøen og så inn igjen,” forteller bergenseren.
Nansen etter Bachelor
Hvordan har det vært å gå fra Bachelorstudier til Nansenskolen? Andreas har i grunnen ikke tenkt så mye over forskjellen, men bemerker at han er overrasket over hvor mye han har fått ut av Nansenskolen, faglig sett.
“Samtidig er man ikke langt unna akademia når man er her, med tanke på lærernes faglige bakgrunner. Men det som er deilig i forhold til akademia i forelesningene her er at det er en større utilslørt entusiasme og formidlingsglede her. Det er deilig bare å høre noen som kan mye om noe, snakke entusiastisk om det, og jeg merker at jeg blir engasjert når foreleserne snakker om noe de bryr seg veldig om.”
Faglig
I tillegg til gjesteforelesere framhever Andreas skolen sine forelesninger som noe av det som løfter skolens faglige nivå. “Hvor ofte er man på foredrag om taiwansk sikkerthetspolitikk, liksom?
Jeg vet ikke om jeg nødvendigvis hadde gått på det uten oppfordring,” ler Andreas , “men jeg har lært sykt mye som jeg er glad for at jeg kan mer om. Jeg tror jeg har fått et bedre bilde av verden av å komme meg til Lillehammer. Verden har liksom blitt litt mindre etter at jeg kom hit.”
Fellesfagene kunsthistorie og filosofihistorie finner Andreas stor glede i, “for da er det jo Unn Irene og Joakim som underviser, og de vet så sykt mye om feltet sitt. Da er det gøy å gå i dybden.”
Hver fredag får elevene undervisning i kunsthistorie. “I begynnelsen var jeg skeptisk. Men Unn Irene har en veldig formidlingsevne, og hun klarer å gjøre ting som jeg kanskje egentlig syns er kjedelige, interessante. Det tenker jeg er gullidealet for en lærer.”
Joakims undervisning i filosofihistorie, og ikke minst hans mandagsquiz, er også høydepunkter i løpet av uka. Ifølge Andreas har det nærmest spredd seg en kult-følelse rundt mandagsquizene: “Jeg har en sinnsyk samholdsfølelse med mitt lag, som har gjort Joakims quizer til noe av det gøyeste jeg har vært med på.”
Ingen bruksanvisning på folkehøgskole
“Jeg var litt skeptisk til om folkehøgskole var noe for meg, spesielt siden jeg ikke begynte rett etter videregående. Men hvis man er nysgjerrig på folkehøgskole, eller Nansenskolen, kanskje man ikke helt vet hva man vil – eller kanskje man vet hva man vil, uansett – så tror jeg det kan være for absolutt alle.
Hvis man har lyst til det burde man bare gjøre det, når som helst, egentlig,” avslutter Andreas intervjuet med. For, “det finnes ingen bruksanvisning på når man skal gå på folkehøgskole.“
«Og så tror jeg også en undervurdert juvel er trommerommet. Jeg pleier å gå dit hver pause, og så spiller jeg trommer i ti minutter.” “Har spilt trommer lenge, men man kan nok bli flink her, altså. Det er litt underkommunisert, det trommerommet.”
(Intervju: Freia Catana Aasdalen)