Sammendrag
Astrid forteller om hvordan det er å bo på enkeltrom på internatet på Nansenskolen.
Astrid Høst (19) går på Nansenskolens Skrivekunstlinje, og bor på enkeltrom på skolens internat.
– Det er fint, med avslappet stemning, sier Astrid. – Jeg bor på enkeltrom fordi jeg trenger litt tid for å tenke for meg selv og ha et eget rom der jeg kan samle meg.
– Jeg føler meg skikkelig hjemme på rommet mitt! Som skrivekunststudent er det også fint å kunne skrive for meg selv iblant, selv om jeg også liker å skrive sammen med andre. Jeg tror at for meg er det lurt å ha et sted der jeg kan føle alle følelser og tenke alle tanker. Og ikke minst et sted hvor jeg kan høre på Tramteaterets musikk når jeg vil!

– Hvordan vil du beskrive etasjen din på internatet og rommet ditt?
– På internatgangen vår har vi en liten benk med vask og vannkoker, og felles toaletter og dusjer som jeg deler med de andre på etasjen. Det er kort vei til dusj og toalett fra alle rom. Det går overraskende bra å dele – det er sjelden kø og vi har funnet en god rytme på det. Man vender seg også til å bo med andre, og det blir litt familiestemning å bo på etasje sammen.
– På rommet mitt har jeg seng med god madrass (90 cm bred), skap med full høyde og dype hyller, vask med speil og et lite oppbevaringsmøbel, og egen pult med en lampe. Der skriver jeg, og har litt oppbevaring og pynt.
– Jeg har hyller med bøker og snacks, blant annet et glass med drops jeg hadde med hjemmefra. Det er veldig populært hos både meg og venner. Oppå hylla står det noen små oppbevaringsbokser. Ellers har jeg en del bilder og plakater, så jeg føler meg skikkelig hjemme på rommet.

– Jeg har vindu ut mot alleen og skolen, og det er utrolig koselig å se årstidene forandre seg ut fra vinduet mitt! Der pleier jeg å sitte og titte ut om morgenen før jeg går til frokost, og bare tenke og våkne litt.
– Er det noe du er misunnelig på dobbeltrom-folket for?
– Det må være koselig å ha en venn på rommet og å ha overnatting hver dag, og å komme så tett på hverandre. Det vokser man sikkert masse på.
– Samtidig har jeg mye besøk på rommet, nesten hver kveld. Da sitter vi fire personer i senga og prater, hører på musikk, synger nattasang og forteller nattafortellinger. Jeg mener det. Det er skikkelig koselig og en god avslutning på dagen!
– Så selv om jeg har enkeltrom er det overhode ikke ensomt. Det er hyggelig å være nabo med vennene sine!

Les mer om mat og boforhold her
(Intervju: Heidrun Sørlie Røhr, 25. november 2025)