Sammendrag
Nansenskolens rektor, Signe Strøm, forteller om rektorjobben, om Nansenskolen og faglige interesser.
Signe Therese Strøm er rektor på Nansenskolen. Hun ble først ansatt som lærer i 2014 og deretter som inspektør fra 2016, og har vært rektor siden 2022. Hun er født og oppvokst i Oslo, og bor nå i Lillehammer sammen med datteren.
Signe er utdannet ved universitetene i Perugia og Siena i Italia. Hun har en Ph.d. i Kulturantropologi, der hun gjorde et forskningsarbeid på økoturisme i Kenya. Et av forskningsspørsmålene var hvordan økoturisme påvirket kvinnenes situasjon i et Masai-samfunn. Hun har tidligere undervist i kulturforståelse, Ex.fac. og Ex.phil. på Bali.
– Det var veldig interessant å bo på Bali, sier Signe. – En så viktig turistdestinasjon var veldig interessant for meg som forsker på turisme. Det var lærerikt å utforske en kultur som er så totalt forskjellig fra den norske, og et fint utgangspunkt for å forstå både en annen kultur og sin egen bedre.
– Hvordan tror du alle årene i utlandet har preget din forståelse av verden?
– Det har gitt meg en ny inngang og tilnærming til det jeg erfarer, sier Signe. Både som antropologistudent og forsker, gjorde det å bo i andre land meg oppmerksom på hvor mye kulturen former oss, og hvor viktig det er å være bevisst på det.
– Jeg tror jeg har blitt mye mer åpen, nysgjerrig og spørrende i møte med folk fra andre steder. Man forstår at ting er mye mer komplekse enn de ser ut.
– Det har gjort at jeg tenker at det er viktig at også andre får den opplevelsen – om de ikke reiser ut, så ved å møte mennesker med ulik bakgrunn her på Nansenskolen. Jeg prøver å oppfordre til at folk skal være mer nysgjerrige i møte med andre mennesker.
Les mer om Nansenskolens fagtilbud her
– Det gjør også at dialogmetoden som undervises her på Nansenskolen og Nansen Fredssenter er noe som har appellert mye til meg, fordi den nettopp setter søkelys på å stille åpne spørsmål, prøve å forstå heller enn å være belærende.
– Hva var det som gjorde at du søkte deg til Nansenskolen?
– I Italia er kulturantropologi en del av det humanistiske fakultetet – sammen med filosofi, kunsthistorie, historie og andre humanistiske fag. Miljøet og skolens tilnærming er veldig lik det jeg kjente i Italia, og det føltes som å komme tilbake til noe kjent.
– Jeg tenker at det er veldig viktig at man kombinerer det å være samfunnsengasjert og opptatt av politikk, med de humanistiske fagene og forståelse av historien.
– Hva er dine undervisningsfag og hva er du opptatt av å formidle til de som går på skolen?
– Jeg underviser om kjønn og om økoturisme og andre tema fra forskningen min i Kenya. De senere årene har jeg fått muligheten til å undervise i Litteratur og idéhistorie, som har vært veldig givende og interessant. Da var det naturlig å velge litterære verk som handler enten om kjønn eller om Afrika, som for eksempel, Virginia Woolf, Margaret Atwood, Louisa May Alcott, Ngugi Wa Thiongo og Karen Blixen.
Les mer om Litteratur og idéhistorie-linjen her
– Du er et sosialt og politisk engasjert menneske – kan du fortelle litt om hva som engasjerer deg mest nå for tiden?
– Dessverre er det mange pågående situasjoner i verden som opptar meg, men spesielt så berører det meg å se at det er så vanskelig for unge, engasjerte mennesker å ytre seg og ha en reell påvirkning. Flere steder er det nå dårligere kår for ytringsfriheten.
– I USA er unge studenter redde for å demonstrere, og da jeg besøkte Kenya i sommer, møtte jeg mange unge mennesker som var frustrerte over at demonstranter blir arrestert og skutt på, og deres ytringsfrihet blir stadig mer begrenset. Dette er ressurssterke ungdom som kunne ha bidratt til å bedre samfunnet.
– I dag er det ikke en selvfølge at man kan delta i Pride-feiringer i Europa, og ytringsfriheten blir begrenset på nye måter flere steder. Som leder av en folkehøgskole i Norge, med den friheten vi har, er det dessuten forferdelig å se hva som skjer med friheten til forskning og akademia i USA.
– I tillegg blir mange journalister blir drept, både i Gaza og andre konfliktområder, så i tillegg til de pågående krigene og humanitære katastrofene, pågår det samtidig alvorlige angrep mot ytringsfriheten.
– Hvordan er din arbeidsdag som rektor på Nansenskolen?
– Jeg har en veldig variert arbeidshverdag. Oppgavene mine kan være alt fra beslutninger om oppussing til strategiarbeid for skolen, fra elevsamtaler og undervisning til personalledelse.
– Det er mange forskjellige arbeidsoppgaver som jeg ikke hadde hatt mulighet til å gjennomføre hvis jeg ikke hadde veldig dyktige medarbeidere.
Nansenskolen har et tverrfaglig lærerkollegium, med et felles fokus på de humanistiske og samfunnsvitenskapelige fagene. Lærerne får bruke ulike sider av seg selv, både i undervisningen og sosialt på skolen. Signe utdyper:
– Som et humanistisk akademi er det viktig at vi belyser mange av sidene ved det å være menneske, og det er noe vi prøver å størst mulig grad å gjøre gjennom de ulike fagene.
– Hva er det beste med å være rektor på Nansenskolen?
– Det er at jeg får møte så mange fantastiske mennesker hver dag, både studenter, kollegaer og gjester på skolen avslutter Signe.
Ønsker du å søke Nansenskolen? Les om våre linjer her
(Intervju: Heidrun Sørlie Røhr, 14. august 2025)