Sammendrag
Internasjonal politikk-student Vedrana Gacic forteller om året på Nansenskolen og om skrivekonkurransen hun nylig vant.
Peace is not merely the absence of war—it is the freedom to live, a political choice, a social process, a cultural pattern of dialogue, an individual feeling, and a collective state.
Utdraget er fra Nansenskole-student Vedrana Gacic’ tekst, «The Right to Peace», som nylig vant en skrivekonkurranse. I teksten deler hun tanker og erfaringer fra året på Internasjonal politikk-linjen på Nansenskolen, der hun gikk dette skoleåret.
Vedrana er opprinnelig fra byen Vranje i Sør-Serbia, men bor nå i hovedstaden Beograd, der hun studerer norsk språk, litteratur og kultur.
– Dette er den første gangen jeg skriver en politisk engasjert tekst, sier Vedrana. Hun har deltatt i mange skrivekonkurranser tidligere, men da primært om litteratur.
Denne konkurransen er utlyst av Ungdomssenteret CK13 i Novi Sad, Senter for ungdom «Kvart» i Prijedor, og Youth Initiative for Human Rights i Podgorica. Den er støttet av den norske ambassaden, og er en del av Smart Balkan-prosjektet. Teksten skal publiseres og fremføres veldig snart og hun er veldig spent.
– Jeg ble særlig inspirert av undervisningen i internasjonal politikk, sikkerhetspolitikk og av faget «Fred, dialog og solidaritet» som holdes av Nansen Fredssenters ansatte. Jeg fikk også mye inspirasjon av lærerne på Nansenskolen, særlig av fredsarbeider Steinar Bryn, som har jobbet utrettelig med fredsarbeid siden 1995, blant annet på Vest-Balkan.
Les mer om Internasjonal politikk-linjen her.
– Det skjedde mye dramatisk i verden det året vi gikk her, og vi fikk innsikt i alle de ulike konfliktene satt inn i en bred, politisk og historisk kontekst. Jeg ble mer bevisst på hvor viktig solidaritet er. Det er alltid viktig, men noen ganger er det vanskelig å leve etter disse prinsippene. Gjennom samtalene på Nansenskolen fikk jeg nye perspektiver på situasjonen i Sør-Serbia.
– På Vest-Balkan betyr nye generasjoner nytt håp. Vi kan samles om dialog, ikke bare på grunn av tidligere konflikter, men for å bli kjent og for å diskutere andre viktige saker. Vi må blant annet inkludere økologiske prinsipper når vi snakker om fredsbygging, og samarbeide om å bevare og redde natur.
– Det som var veldig viktig for meg dette året på Nansenskolen var nok at jeg fikk en smak av solidaritet, og fikk et ønske om å spre det videre og jobbe for dialog. Jeg ble mer bevisst på å bli kjent med ulike perspektiver på konflikter. Året på Lillehammer var ikke minst viktig for norsken min så klart, gjennom å praktisere språket.
– Jeg har også kommet nærmere hva jeg vil ha som yrke. Jeg ønsker å bruke språkkunnskapene mine, men også drømmer om en karriere i diplomatiet. Jeg har besøkt både den serbiske ambassaden i Oslo, og den norske ambassaden i Beograd, og det var inspirerende.
Dette året har vi sett store og langvarige demonstrasjoner blant unge mennesker i Serbia. De fikk støtte fra de unge rundt hele Balkan. Vi avslutter med et utdrag fra Vedranas tekst, der hun reflekterer rundt disse massemønstringene:
There is a special joy in hearing young people talk, in how they find common language despite differences, in how they refuse to be hostages of the past and become inspired by each other in what they intuitively and intellectually recognize as the only right path. In that connection a new reality is born – one in which youth choose dialogue instead of conflict, justice instead of corruption, solidarity instead of hatred. That is the strength of this generation which wants peace to be alive, active, fruitful. Not just a historical lesson, but a daily choice. It is a kind of cultural rebirth.
(Vedrana Gacic: “The Right to Peace” 2025)
Ønsker du å søke Internasjonal politikk-linjen? Følg denne lenken.
