Sammendrag
Unn Irene Aasdalen underviser i internasjonal politikk og kunsthistorie på Nansenskolen. Her forteller hun om sitt store internasjonale engasjement, Internasjonal politikk-linjen og kjærligheten til kunsthistorie.
Unn Irene Aasdalen er lærer for linjen Internasjonal politikk, og har ansvar for fellesundervisning i sikkerhetspolitikk og kunsthistorie. Hun har en Ph.d. i filosofi, er tidligere redaktør og journalist, og var rektor på Nansenskolen i åtte år. Det internasjonale engasjementet kom tidlig.
– Det startet nok med Solidaritet-bevegelsen i Polen. Der tok verftsarbeiderne og Lech Walesa opp kampen mot kommunistpartiet og for et friere Polen, forteller Unn Irene. – På den tiden var jeg elevrådsleder på videregående, og fikk elevene til å skrive brev og å lage gaver til verftsarbeidernes familier. Den gang virket verdenssituasjonen svært fastlåst, men opprøret som startet i Polen kom jo etter hvert til å rive Berlinmuren ned.
Les mer om Internasjonal politikk-linjen her
Hun har egentlig alltid vært internasjonalt engasjert. – Jeg var utenriksjournalist som ung, og reiste rundt i Øst-Europa før jernteppet falt. Jeg dekket overgangen til demokrati, og de første frie valgene i Ungarn og Tsjekkoslovakia. Jeg reiste i Sovjetunionen under perestrojka. Verden endret seg voldsomt på 80- og 90-tallet. Det vi ser nå, er like omfattende. Dessverre er situasjonen nå mer alarmerende, med tanke på brudd på folkeretten og demokratier som går i autoritær retning.
– Ungarn var et land jeg hadde stor tro på før muren falt. Så ser vi i stedet at Viktor Orban, som en gang var ung, demokratiforkjempende og liberal, nå har tatt Ungarn i en fullstendig annen og mer autoritær dreining.
– Nansenskolen har et samarbeid med ELTE-Universitetet i Budapest. Vi har også studenter fra Universitetet i Beograd. Vi er glade for å ha utenlandske studenter som kjenner den politiske situasjonen i sine land og som bidrar til mer spennende og nyanserte debatter hos oss.
– Vi må selvsagt i året som kommer snakke mye om USA, men vi må passe på at vi ikke graver oss ned i en grøft og bare snakker om Trump. Det er sterke motkrefter i USA, og vi må fortsette å tro på at motstanden kan redde det amerikanske demokratiet, sier Unn Irene.
Hun har alltid vært nysgjerrig på Asia, særlig Øst-Asia og Korea, Japan og Kina. – Kina er et mangfoldig land – både språklig og kulturelt. Men mangfoldet blir fort borte når vi snakker om landet. Det er store problemer i forhold til ytringsfrihet og demokrati, men landet er i kraft av sin størrelse og posisjon verd å studere nærmere.
– Det er oppsiktsvekkende hvordan Kina har løftet millioner av mennesker ut av fattigdom. I min ungdom så vi for oss en kineser som en fattig mann i Mao-dress som syklet til jobb. Nå er Kina et land med et stort og avansert næringsliv og en imponerende infrastruktur, med velfungerende høyhastighetstog og universiteter på svært høyt nivå. Utviklingen har gjort Kina til en av de helt sentrale aktørene internasjonalt.
Les om Internasjonal politikk-linjen og reisen til Kina og Georgia her.
– Sør-Korea er nok et enda bedre eksempel på et asiatisk land som har løftet seg opp. Sør-Korea var lutfattig etter Korea-krigen på 50-tallet, men er nå et av verdens mest moderne, og på topp i verden når det gjelder utdannelse. Velfungerende på mange måter, selv om det også er problemer. Prestasjonskulturen gjør at mange unge er deprimerte, og at landet har en høy selvmordsrate.
– Da president Yoon i desember 2024 ulovlig erklærte unntakstilstand, kunne det ha endt opp med at Sør-Korea gikk tilbake til å bli et diktatur. I stedet lyktes man med å snu situasjonen og frata president Yoon hans maktposisjon. Når vi snakker om Asia på IP, så pleier jeg å presentere Sør-Korea slik de gjerne presenterer seg selv, som «en reke mellom to hvaler». Hvalene er USA og Kina. Det er en uhyre komplisert geopolitisk plassering.
– På Internasjonal Politikk-linjen ser vi selvsagt også nærmere på den russiske interessesfæren. For tiden har vi, opplagt nok, mest fokus på Ukraina og Kaukasus. Både Georgia og Armenia er land hvor det skjer mye politisk, men som vi hører lite om i media. Det er forståelig, gitt at det er høydramatisk i Gaza, Ukraina og i amerikansk politikk. Da må det bli lite plass til andre utenlandsnyheter. Men vi har heldigvis mulighet til å diskutere flere temaer. Vi skal dekke de store og åpenbare internasjonale nyhetene, men vi må også se på interessante områder som blir mindre dekket.
– Vi tar alltid også opp spørsmål fra Afrika, Sentral-Asia og Arktis. Det er mye som er interessant, og dessverre mye som er konfliktfylt. Men vi må også huske på det som faktisk går bra her i verden. Siden Nansenskolen har et stort kontaktnett av fagpersoner, diplomater og forskere, så får vi dekket et stort utvalg av internasjonale saker.
Unn Irene underviser også alle elevene på Nansenskolen i kunsthistorie hver fredag. Hvor kom denne faglige interessen fra?
– Vel, det er jo mye fantastisk kunst i verden, da! Dessuten, da jeg satt ved Warberg Institute i London og skrev på min Ph.d. i italiensk renessansefilosofi, kom det som et slags frynsegode at noen av verdens ledende kunsthistorikere kom nettopp dit for å holde foredrag om renessansekunst. Da jeg senere ble folkehøgskolelærer på Borups i København og skulle undervise i politikk og journalistikk, ble jeg spurt om å ha et fag til. Jeg dristet meg til å velge kunsthistorie.
– Siden da har jeg hatt stor glede av å lese meg opp i kunsthistorie og se på mye eventyrlig fin kunst. Det er deilig å kunne gå fra alle de tunge temaene i internasjonal politikk og fokusere på noe så lyst som epoker i kunsthistorie på fredag formiddag! Vi diskuterer den idéhistoriske bakgrunnen for bildene, og jeg elsker å snakke med studentene om bildene og deres filosofiske og poetiske kontekst og mening. Det er alltid også interessant å høre studentenes innspill og høre hva de trekker ut av kunstverkene. Jeg forsøker å lage historiske knagger som studentene kan ta med seg videre. Jeg blir alltid veldig glad når tidligere studenter sender meg postkort eller bilder av at de er på museer rundt om i verden, og vil fortelle noe om hva de har funnet.
– Når verden ser så mørk ut som nå er det lett å bli apatisk. Men den følelsen må vi forsøke å bekjempe. Vi må i det store bildet prøve å gjøre hva vi kan for rettferdighet og fred, og på den lille, private skala, må vi prøve å holde motet oppe hos oss selv og dem omkring oss. Vi må ikke glemme at det har sett mørkt ut i verden mange ganger før. Tenk på 1945, med helt ødelagte land med millioner av mennesker som led under traumene etter de voldsomme krigshandlingene. Ut av dette vokste det i alle fall i mange land utvikling frem mot demokrati og velferd.
– Det har sett mørkt ut før, og så har menneskene funnet en vei videre. Hvor løsningen skal komme for det truede amerikanske demokratiet, for krigen i Midtøsten eller Ukraina er vanskelig å peke på nå. Men vi kommer til å følge prosessen nøye, avslutter Unn Irene.
Det er fortsatt mulig å søke Internasjonal politikk-linjen for skoleåret 2025-26. Les mer
(Intervju, Heidrun Sørlie Røhr, 11. august 2025)