Transhumanisme – optimisme og skepsis

11.01.2018

Student Jonas Nordstrøm og lærer og filosof Joakim Hammerlin i samtale (foto: Heidrun Sørlie Røhr)

Denne uka har linjen Filosofi, Litteratur og Politikk snakket om transhumanisme, som handler om å bruke teknologi for å forbedre mennesket, – biologisk, følelsesmessig, intellektuelt og kognitivt.

– Vi har snakket om begrepet naturlig og unaturlig, sier lærer og filosof Joakim Hammerlin. – Om liv og aldersspenn, og spurt oss om livet bør forlenges i det uendelige. Vi har snakket om mulighetene for «designerbabyer», og om hvorvidt genetisk disposisjon begrenser menneskets ansvar og frihet.

Hvorfor mener du transhumanisme er en viktig sak å diskutere i vår tid?
– Den teknologiske utviklingen tvinger oss til å ta stilling til dette. I hvor stor grad skal vi bruke de mulighetene teknologien gir? Hvilke etiske og prinsipielle grenser må trekkes opp? Skal vi redigere bort genetiske sykdommer i fostre hvis vi har teknologien til det, for eksempel? Hva om vi kan gjøre dem mer intelligente? Mer empatiske? Og hvor lenge skal vi kunne leve, hvis vi kan manipulere kroppens biokjemiske aldringsprosesser? Til vi blir 100? 150 ? Evig?

Mer om fagtilbudet på linjen Filosofi, litteratur og politikk

Hva er du mest bekymret for?
– Transhumanisme innebærer at vi bruker teknologi til å forbedre vårt biologiske utgangspunkt. Men hvor langt kan vi gå i å forbedre oss før vi til slutt har forlatt oss selv? Hvert skritt vi tar bringer oss stadig lenger vekk fra vi opprinnelig var. Samtidig skaper hvert skritt en ny normalitet. Vi ser ikke summen av de mange skrittene. Og det dette utgjør – slik jeg ser det – en eksistensiell trussel mot menneskeheten.

Men er ikke transhumanismen bare en fortsettelse av medisinsk vitenskap, som i stor grad har redusert menneskelig lidelse?
– Medisinske fremskritt har åpenbart vært et gode for mennesket. Jeg er allikevel uenig i at mange av de forslagene transhumansimen tar til orde skal beskrives som en naturlig fortsettelse av dette fremskrittet. Det handler om å gjøre radikale endringer av vårt biologiske utgangspunkt, som prinsipielt er noe annet enn tradisjonell medisinsk vitenskap.

Student Jonas Nordstrøm er atskillig mindre bekymret for denne utviklingen. Han skrev semesteroppgave om temaet før jul.

Galleri

Mener du at vi bør få mulighet til å leve evig, dersom dette er teknisk mulig?
– Alder kan ses som en sykdom på linje med andre defekter, for begge er skyldes fysiske årsaker. Det er ikke mindre naturlig å ønske å endre på dette som det er å endre på andre sykdommer.

Jorden er allerede overbefolket. Vil ikke dette kunne gi en mye større befolkning enn jorden kan gi mat til?
– Vi bør i så fall begrense fødselsraten dramatisk, men jeg tror det er mulig å få til. Vi har allerede en samfunnskontrakt der vi gir fra oss noen friheter til fellesskapets beste. En slik kontrakt ville bare utvidet denne ordningen. Det er allerede en akseptert holdning at det er mulig å endre samfunnssystemer for å få forbedre menneskelivet, og det er bare å utvide dette til det biologiske.

Hvorfor tror du noen er bekymret for denne utviklingen?
– Jeg tror det er fordi utviklingen går uhyre raskt. Vi har allerede kommet langt i å bekjempe sykdommer. Den store forskjellen framover, er at vi eventuelt også kan tilføre andre og nye egenskaper til mennesket. Vi nå står overfor muligheter til å bruke teknologi for å forbedre defekter som skaper sykdom eller som på andre måter er skadelige for oss. Denne utviklingen vil uansett skje, men det er viktig at den ikke skjer for fort. De fleste politiske revolusjoner har som oftest vært mer skadelig enn nyttig på kort sikt. Transhumanisme kan forårsake ikke bare samfunnsmessig kaos, men også endringer på vår biologi med negative konsekvenser vi ikke greier å forutse. Dette ønsker vi selvfølgelig å forhindre, derfor må vi strebe for at utviklingen skal skje gradvis slik at endringene ikke får for store konsekvenser.

Transhumanisme blir temaet for årets filosofidager, der blant andre filosof Henrik Syse og tidligere rektorer Dag Hareide og Inge Eidsvåg bidrar til programmet.

(Intervju og foto – Heidrun Sørlie Røhr, 9. januar 2018)

Lurer du på hvordan du kan søke på Nansenskolen? Les mer.

Vis alle innlegg