Studentenes representanter

Jenny Hjertaas Ljønes og Sjur Selsvik (foto: Heidrun Sørlie Røhr)

Hvordan er det å være studentenes representanter i Nansenskolens styre, som leder og nestleder i studentrådet dette skoleåret? Jenny er fra Lørenskog, og går linjen for Visuell kunst. Sjur er fra Sandnes, og går Filosofi, Litteratur og Politikk. Jenny er i tillegg fast akkompagnatør for skolekoret, mens Sjur er regjerende petanque-mester dette skoleåret.

Hva var avgjørende for at dere søkte dere til Nansenskolen?
– Jeg snakket med rådgiver på videregående, sier Jenny. – Jeg fortalte at jeg ønsket å gå på en folkehøgskole med visuell kunst, og da antok hun at jeg ville søke Nansenskolen. Det førte til at jeg søkte opp informasjon om skolen og fant ut at det også undervises i filosofi her. Det var denne kombinasjonen som ble avgjørende for meg.
– Jeg hadde egentlig tenkt å gå rett videre til studier, sier Sjur. – Men jeg hadde oppdaget skolen i løpet av videregående, og ble etter motivert til å søke på grunn av kombinasjonen av politikk, filosofi og litteratur.

Hvordan er det å være tillitsvalgt for 80 studenter?
– Det er stas å få tilliten, selv om de andre studentene noen ganger har litt store forventninger om hva vi skal ha oversikt over, sier Jenny.
– Jeg føler på ansvaret også, sier Sjur.

Dere og de andre i studentrådet ledet arbeidet med å planlegge og gjennomføre Åpen dag, og samlet inn 40 000 kroner til dialogarbeid i Bosnia-Herzegovina. Hva lærte dere av det?
– Jeg lærte at man av og til må man fram med teskjeen, sier Sjur. – Man kan ikke være helt sikker på at alle har fått med seg alle detaljer. – Jeg var nervøs timen før vi startet, men etter hvert som det gikk bra, klarte jeg å nyte det.
– Jeg lærte at man alltid må være ferdig før man skal være ferdig, hvis ikke så kommer man på etterskudd, sier Jenny.

Galleri

Vil dere nevne noen faglige tema som dere er spesielt opptatt av?
– På Visuell kunst lærer vi mange ulike, kunstneriske teknikker, sier Jenny. Og selv om jeg i utgangspunktet var mest interessert i maling, så er det vanskelig å velge en av disse. Jeg er nok aller mest interessert i filosofihistorie, og har lyst til å studere det videre.
– Jeg var i utgangspunktet mest interessert i politikk, og særlig amerikansk politikk og veksten av ytre høyre i Europeisk og internasjonal politikk. Men etter hvert har litteraturdelen tatt mer og mer plass, og jeg er spesielt glad i Ibsen-faget. Jeg tror aldri jeg hadde lest Ibsen om jeg ikke hadde gått her, og det kommer jeg til å fortsette med i tiden som kommer.

Les mer om Ibsens samtidsdramaer og de andre fagene

Hvordan trives dere sosialt?
– Det er godt sosialt miljø, sier Jenny. Vi bor tett, og det er selvsagt litt uvant. Men det førte også til at vi raskt utviklet tette bånd.

Har dere noen råd til de unge der ute som lurer på om de skal søke seg til Nansenskolen?
– Hvis du vil inn på universitetet senere, er Nansenskolen en veldig god start, sier Jenny. – Hvis du vil søke, så skriv en søknad og send den inn 1. februar.
– Jeg liker tanken om en dannelsesskole med dannelsesfag, sier Sjur. – For meg er dette fag som tar for seg sentrale filosofiske, politiske, litterære og kunstneriske spørsmål. Dette er fag som av mange ses som uten direkte nytteverdi, men på Nansenskolen forstår vi den egenverdien slike fagområder har, og hvilken påvirkning det har på både samfunnet og oss selv.

(Intervju: Heidrun Sørlie Røhr, torsdag 11. januar, 2018)

Ønsker du å søke Nansenskolen? Her finner du mer informasjon

Vis alle innlegg