Skriver poesianmeldelser

15.-19.01.2018

Denne uka skal studentene på Skrivekunstlinjen skrive poesianmeldelser for den lokale Byavisa. Anmeldelsene er en del av poesiundervisningen. Runa Aarbakke Skjeldal og Eirik Thorstad Bø er to av studentene på Skrivekunst.

Hva tenker dere om å skulle skrive diktanmeldelser denne uka?
– Det anmeldes veldig få diktsamlinger for tiden, sier Runa. – Og det er synd, for det har mye å si for oppmerksomheten forfatteren får, og for hvor mange som kjøper bøkene.
– Det er viktig at diktsamlinger anmeldes, slik at de som liker poesi kan følge med på nye utgivelser, samtidig som det kan vekke interesse hos nye lesere, sier Eirik.

Hvilket forhold har unge i dag til poesi?
– Få unge i dag leser utgitt diktsamlinger, mens mange leser «Instagram-poesi», sier Runa. – Det er en trend at man tar et fragment av en tekst og publiserer i sosiale medier, med et mål om å få mange likes. Det kan selvsagt gi en inngang til poesien som sjanger, men jeg synes det er viktig at folk også leser komplette dikt og diktsamlinger. Det er mange ulike virkemidler i poesien, og man trenger kanskje litt mer trening for å bli en god leser.
– I dag er jo mye av markedet på “underholdnings” siden av litteraturen, sier Eirik. Den kan ofte bli litt enklere og mer forutsigbar. Poesi kan være mer krevende å lese, og det kan kanskje skremme bort førstegangslesere. Om noen ga meg en diktsamling da jeg gikk i 10. klasse, ville jeg ikke nødvendigvis ha forstått den ved første lesning. Det krever litt mer av leseren, og man må være åpen for den veien diktet tar deg.

Hva var årsakene til at dere søkte dere til Nansenskolens Skrivekunstlinje?
– Jeg syslet med skriving tidligere, men jeg ville begynne på skole for å utvikle meg videre, sier Eirik. – Da jeg hørte om Skrivekunstlinjen her så jeg det som en plattform hvor det er mulig, hvor alt ligger tilrette for skrivingen.
– Jeg hørte om Nansenskolen av en klassevenninne som også går her i år, sier Runa. – Jeg hadde egentlig tenkt å begynne å studere litteraturvitenskap, men fant ut at her kunne jeg både skrive, og i tillegg lære om litteratur og idéhistorie, filosofi og Ibsens samtidsdramaer.

Les mer om fellesfagene her

– Hvordan har det vært å gå Skrivekunst så langt?
– I min vennekrets var det ikke så mange andre å snakke med om skrivingen, sier Eirik. – Så det er motiverende å være sammen med mennesker som er opptatt av det samme, og som kan lese og kommentere tekstene mine. Man får prøvd ut egen skriving, og man blir møtt åpent og blir tatt på alvor av både lærere og studenter. Vi får også erfare hvordan det er å jobbe mye med tekst, både skrivning og lesning.
– Her har vi faktisk 16 lesere når vi har gjennomgang av tekstene våre, sier Runa. – Både læreren og de andre studentene i gruppa. Selv var jeg veldig sliten etter videregående, hvor det meste handlet om å få gode karakterer. Det er godt å få rom for å skrive lengre tekster. Det finnes kvaliteter i det kreative som får slippe til her.

Er det noen litterære sjangere dere er spesielt opptatt av å utforske?
– Det er fint å prøve ut nye sjangere, sier Eirik. – Tidligere skrev jeg mest noveller og kortprosa, men nå er jeg i gang med et større prosjekt, kanskje roman.
– Jeg syns det er spennende å jobbe med musikken i språket. Se hvor den tar teksten.

Ønsker du å søke på Skrivekunstlinjen? Les mer

(Intervju: Heidrun Sørlie Røhr, mandag 15. januar, 2018)

Vis alle innlegg