For deg som vil utvikle et eget skriftlig uttrykk og gjøre deg kjent med skjønnlitteraturens mangfold og muligheter. Vi arbeider med de ulike sjangrene, og med temaer og metoder som skal inspirere til tekst.

Din egen prosess

Det er den egne arbeidsprosessen som står i fokus, dels gjennom styrt, gjensidig tekstkritikk på kortere tekster og dels gjennom individuell veiledning i arbeidet med lengre tekst.

Året er bygd opp av perioder hvor ulike forfattere kommer inn med sine impulser. I dette ligger en tanke om variasjon og også en veksling mellom ekspansjon og kontraksjon, utfoldelse og refleksjon. Året begynner med igangsettende aktivitet; forløsende metoder & oppgaver, samt gruppeprosess: Å skrive handler om å våge overfor omverdenen! Så fortsetter en gjennomgang av språklige og fortellertekniske virkemidler, og vi ser på årets debutanter og arbeider gjerne med bokanmeldelser for lokalpressen. I dette skjer nødvendigvis en bevisstgjøring av håndverket og den språklige verktøykassen.

Så følger sjangerperioder med det poetiske språket, dramatikk og kortprosa, og senere barne-og ungdomslitteratur, poesi, lengre prosa, dagbok og fantasy. De fleste merker at de hører mer hjemme i én sjanger – men like mye kan det handle om å bryte med egne oppfatninger av hvor man hører hjemme. Underveis går vi dypere i arbeidet med klang, bilder og fortellerstemme: hva er det i oss som skriver seg frem? Vi arbeider med myter og den menneskelige erfaringen, og vi drøfter etiske temaer.

Galleri

Gjennom året bryter vi opp med bokdager, vinteruke, prosjektuke og reiseuke – alt dette bringer blikket bort fra papiret, for i neste omgang forhåpentligvis å gi et løftet blikk på egen prosess. Arbeidet med semesteroppgaver, samt opplesninger og antologiarbeid er med på å øve det å stå frem med tekst. Avslutningsvis ser vi på bokverdenen, forleggeri & formidling, og på muligheter for videreutvikling og publisering.

Under hele løpet står den egne prosessen naturlig i forbindelse med andre prosesser: fellesundervisningen med dens fokus på kulturforankring, forfatterskap som introduseres, egen lesning osv. – Og naturligvis de personlige prosesser hver enkelt står i, og som vi søker å støtte.

Undervisning

Linjefag: Studenter på Skrivekunst har linjeundervisning tre dager pr uke, totalt 15 t pr uke.
Fellesfag: Fellesfagene er en viktig del av det faglige programmet og er obligatoriske for alle linjer, til sammen 11 t pr uke. Disse er:

  • Filosofihistorie
  • Internasjonal sikkerhetspolitikk
  • Kulturhistorie

Les mer om fellesfag

Studentene ved Skrivekunstlinjen kan velge enkelte fag i tillegg til fellestimer og linjeundervisningen. Disse er:

Valgfag

  • Drama

    Drama er et fag som foregår i fire helger i løpet av skoleåret. Gjennom improvisasjoner, teatersport og tekstarbeid frigjøres fantasien. Det jobbes med utdrag fra kjente skuespill, og man får prøve ut ulike dramatiske ytringsformer. Hver helg avsluttes med en liten forestilling. Det kreves ingen forkunnskaper eller erfaring med drama. Det viktigste er å leke, utfolde seg og ha det morsomt! Faglærer er Trine Vollan, som er freelance dramatiker, forfatter og filmskaper.

  • Ibsens samtidsdramaer

    Vi fordyper oss i Ibsens tolv siste skuespill, hans såkalte samtidsdramaer. Ibsen understreket at disse stykkene til sammen danner en enhet, og bør leses i den rekkefølge de er skrevet og forstås i sammenheng med hverandre. Vi ser på hvert skuespill som referanse til ulike historiske epoker, og utforsker hva de ulike historiske epokene har med Ibsens samtidsdramaer å gjøre. Et utgangspunkt er at Ibsen i sitt forfatterskap har vært inspirert av Hegels historiefilosofi, og det gjøres derfor rede for denne. Faglærer er filosof Helge Salemonsen.

  • Litteratur og idéhistorie

    I dette faget skal vi lese og diskutere tekster fra alle epokene i den europeiske idéhistorien, med spesiell vekt på å finne frem til litterære grunnmotiver. Hva kan de store skjønnlitterære fortellingene si oss om synet på verden og mennesket i ulike tidsaldre? Og hvordan har disse tekstene blir videreført og gjenfortolket på stadig nye måter? Blant verkene vi skal undersøke finner vi Homers Odysseen, Dantes Den guddommelige komedie, Goethes Faust og Mary Shelleys Frankenstein. Ny faglærer av året er idéhistoriker og inspektør, Else Marie Lingaas, som blant annet har skrevet et bind av «Vestens Idéhistorie». Detaljert fagplan blir presentert ved oppstart.

  • Tolkien – myter og modernitet

    JRR Tolkiens bøker, Hobbiten og Ringenes Herre, har nådd enorm popularitet. Faget ser nærmere på Tolkiens liv og hans inspirasjonskilder innen europeisk kulturhistorie, litteratur og mytologi. Vi leser utdrag av Tolkiens tekster, som dikt, prosa, essay, faglitteratur og brev, med hovedvekt på «Ringenes Herre». Vi tar for oss grunnleggende tema i forfatterskapet, som fremstillinger av det gode og det onde, hvordan fortellingene kan ses i lys av det 20. århundres brutale kriger, og forholdet til naturen. Vi ser nærmere på mytenes betydning i det moderne samfunnet. Faglærer er statsviter Heidrun Sørlie Røhr, som er en av lærerne på linjen.

  • Kor

    I koret får studentene anledning til å lære litt om stemmebruk og sangteknikk og det å synge i kor. Vi øver fram sanger fra ulike perioder i musikkhistorien. Men sangglede er det aller viktigste for Nansenskolens skolekor. Koret synger i forbindelse med arrangement på skolen, som Åpen dag, juleavslutning og sommeravslutning, og det hender også at koret deltar på tilstelninger i nærmiljøet. Kordirigent er Heidrun Sørlie Røhr.

  • Røde Kors leksehjelp

    Lillehammer Røde Kors har i mange år hatt et samarbeid med Nansenskolen, der skolens studenter kan bidra som frivillige leksehjelpere for barne- og ungdomsskoleelever fra skolene i Lillehammer. Et viktig mål er å bidra til at alle får mulighet til å ta utdannelse og yrkesvalg i samsvar med sine evner, uavhengig av kulturell og sosial bakgrunn. Dette er ikke et valgfag, men et tilbud om å delta som frivillig i fritiden. Timene foregår i Røde Kors-bygningen i Lillehammer sentrum. Ved Lillehammer Røde Kors.

  • Russisk språk

    Det oppfordres til å ta med skrivebok og mot til å kaste seg over språket til vår store nabo i øst. Ingen forkunnskaper er nødvendige, men alle studentene forventes å delta aktivt i timene. Vi begynner med alfabetet og uttale av de grunnleggende lydene, og fortsetter med en innføring i skriftlig og muntlig språkbruk. Målet er at du skal mestre hverdagslige situasjoner på russisk, og kunne skrive korte tekster med ordbok for hånden. Vi har en russisk stipendiat på skolen, som fungerer som hjelpelærer. Eksemplene i undervisningen er hentet fra russisk hverdags- og kulturliv, så her kan du lære noe om Russland også. Faglærer er Hanika Alibegovna Kazanbieva.

studietur

Hvert år tilbys en utenlandsreise. Reisemålet kan variere fra år til år. I vårsemesteret 2017 reiste vi til Berlin sammen med studentene på Visuell kunst!

Les mer om studiereiser

pris, Søknad og opptak

Les mer om pris, søknad og opptak her

Veien videre

Mange fra skrivekunstlinjen går videre med skrivingen og noen ender opp i bokform, vanligvis en eller to fra hvert årskull. Kenneth Moe, som gikk på Nansenskolen i 2006/07, fikk Tarjei Vesaas debutantpris for 2015 for boken Rastløs.

Maria Navarro Skaranger, som gikk her i 2013/14, debuterte allerede vinteren 2015 med romanen Alle utlendinger har lukka gardiner. Skrevet på såkalt kebabnorsk, ble romanen raskt en snakkis, og den brakte henne Debutantprisen.

Høsten 2015 kom ytterligere en debutant herfra: Eirin Gundersen med diktsamlingen Du er menneske nå. Hun høstet gode kritikker, og vi gratulerer!

I 2009 kom hele fem av våre ut med bok, og én tittel ble snart et fenomen: Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg, av Kjersti Annesdatter Skomsvold. Denne ”dystre feelgoodromanen” ble tildelt Tarjei Vesaas Debutantpris, nominert til Bokhandlerprisen, P2-lytternes romanpris og kortlistet til International IMPAC Dublin Literary Award, og er siden solgt for oversettelse til 25 språk. I 2014 ble en dramatisering satt opp på Nationaltheatret, med Anne Marit Jacobsen i hovedrollen. Men Kjersti hviler ikke på laurbærene; i 2012 fulgte romanen Monstermenneske, i 2013 diktsamlingen Litt trist matematikk og i 2014, romanen 33. Noe som i sannhet må kalles å bygge et forfatterskap!

Andre som har debutert de siste årene er:

  • Linn Rottem
  • Ellisiv Stifoss-Hanssen
  • Ole Petter Arneberg
  • Guri Sørumgård Botheim
  • Eldbjørg Brekke
  • Jo Torkjel Fenne
  • Roar Nyholt

Fulgt opp en debut har Johan Harstad, Gabriel Michael Vosgraff Moro, Kristin Berstad, Lars Mørch Finborud og Julia Lossius Kahrs.

Vi lykkeønsker våre forfattere!

PS – Skrivingen kan jo ende opp i alt annet enn bokform… Johannes Holtmon, som gikk på Skrivekunstlinjen i 2010/2011, spiller med eget band og sier han lærte seg å skrive tekster på trøndersk da han gikk her. Aktuell på Urørt med Sushisosialisme og Barn av norske sivilinginører. Hør intervju med Johannes Holtmon her