Nansenskolen ble opprettet i 1938 som en motkraft mot de totalitære kreftenes fremmarsj i Europa, – et akademi fundert på de humanistiske kjerneverdiene.

  • 1920

    Grunnleggerne møtes

    Kristian Schjelderup og Anders Wyller møtes for første gang under studiedagene. Teologen Schjelderup og litteraturviteren Wyller drømmer om å starte en skole viet til humanistiske ideer og idealer. (Bildet viser en idéskisse til Nansenskolen v arkitekt Arnstein Arneberg)


  • 1937

    Opprop for Norsk Humanistisk Akademi

    Akademiet skal opprettes som en motkraft mot de totalitære ideologienes fremmarsj i Europa. Kjente kulturpersonligheter gir sitt navn til oppropet fra ”Nansenskolens venner”. Viktige mål er kampen mot vold, fordommer og intoleranse, og støtte for demokrati, ytringsfrihet og rettsstat. Skolen skal også ta for seg filosofiens, kunstens og litteraturens betydning.


    Bildegalleri
  • 1938

    Nansenskolen åpner!

    Skolen starter først som en forelesningsrekke i Universitetets gamle festsal høsten 1938. Den formelle åpningen av Nansenskolen i Lillehammer, 18. mars 1939, overføres live på NRK Radio. Kristian Schjelderup sa under åpningen:

    «Det vi vil forsøke, er å vekke de personlige muligheter hos unge mennesker, veilede dem til å tenke mer fritt og arbeide mer selvstendig, hjelpe dem til å forstå både seg selv og andre mennesker bedre, og i og med alt dette forankre i deres sinn visse idealer som efter vår tro bærer oppe all menneskeverdig kultur, politikk og religion.»


  • 1938

    Det første sommerkurset

    Nansenskolens første sommerkurs er for kvinner, og har temaet ”Humanisme”. Tradisjonen med sommerkurs på Nansenskolen har fortsatt frem til i dag. Den lengste tradisjonen har Kammermusikkurset ved Norsk Kammermusikkforbund, som har vært holdt på Nansenskolen siden 1954.


  • 1939

    Splittelse mellom grunnleggerne

    Schjelderup og Wyller er uenige om forsvarssaken, og skiller lag i desember 1939. Schjelderup var pasifist og mente at ingenting kan forsvare bruk av våpen, ikke engang Hitlers Tyskland. Wyller mente derimot at vold kan være nødvendig i møte med vold, og ønsket å holde foredrag om nødvendigheten av norsk opprustning. Schjelderup mente at dette ikke kunne skje innenfor Nansenskolens rammer. Wyller forlot skolen, mens Schjelderup ble igjen alene som leder.


  • 1940

    Tysk okkupasjon

    Skolen blir overtatt av Wehrmacht og må legge ned virksomheten. Den ene grunnleggeren, Anders Wyller, dør av sykdom allerede i 1940. Kristian Schjelderup tilbringer deler av krigen som fange på Grini. Etter krigen går han i kirkens tjeneste, og blir senere biskop i Hamar. Vingnesbrua nedenfor skolen ble bombet av hjemmefronten, men tyskerne marsjerte over elva på isen i stedet.


  • 1946

    En nyskapende rektor

    Skolen starter opp på ny etter krigen, med Halvard Grude Forfang som rektor. Forfang er rektor i 25 år, og setter sitt tydelige preg på skolen. Hans pedagogiske program kan oppsummeres slik: «Skolens oppgave er å sørge for at mennesket erkjenner sine egne umåtelige ressurser».


  • 1959

    Nansenskolen blir folkehøgskole

    Nansenskolen går inn under Lov om folkehøgskoler, og blir for første gang regnet som folkehøgskole. I 1967 blir det reist et tilbygg med flere klasserom, romslig kjøkken og en stor undervisningssal. I 1971 står internatet ferdig, tegnet av arkitekt Bjarne Ellefsen, som også tegnet tilbygget i 1967.


  • 1985

    Religionsdialog

    Religionsdialogen i Norge starter på Nansenskolen, med seminaret: «Human-etikere og kristne – hva skiller og hva forener?» Dette var det første av flere dialogprosjekt startet av Inge Eidsvåg, skolens rektor gjennom tolv år. Han samarbeidet med Kirkeakademiet i Gausdal og Human-Etisk Forbund om det første prosjektet.


  • 1985

    Billedkunstlinjen

    Billedkunstlinjen (nå Visuell kunst) etableres som et nytt alternativ. Nansenskolen får dermed en ny faglig profil. Lærerne er selv aktive kunstnere, og gir studentene innføring i ulike kunstneriske teknikker og kunstformer.


  • 1987

    Brannen

    Hovedbygningen, den ærverdige murvillaen fra 1918, brenner den 21. januar. Bibliotekets 13 000 bøker, verdifull kunst, flygeler og inventar blir ødelagt. Støtten i etterkant er stor, og bygningen blir gjenoppbygd og gjenåpnet ett år senere. Arkitekt Arne Thorsrud og interiørarkitekt Mette Svarstad står for rehabiliteringen av bygningen. Tidligere statsminister Einar Gerhardsen gir både bøker og et Werenskiold-maleri av Fridtjof Nansen.


  • 1987

    Fritt Ords Ærespris

    Rektor Inge Eidsvåg mottar Fritt Ords Ærespris på vegne av Nansenskolen. Skolen får prisen for sitt arbeid for det frie ord og for å ”ha gjort Norge rikere”, som det ble sagt av professor Preben Munthe ved utdelingen.


  • 1988

    50-årsjubileum og kongebesøk

    Kong Olav V besøker Nansenskolen i anledning 50-årsjubileet. Kongen viser sitt engasjement ved å lytte til studentenes appell til støtte for flyktninger. Kong Olav taler spontant til forsamlingen om asylsøkere og innvandrere, det flerkulturelle Norge, menneskerettigheter, demokrati og toleranse, og om å vise barmhjertighet overfor mennesker på flukt.


  • 1992

    Det flerkulturelle Norge

    Representanter for ulike religioner og livssyn i Norge møtes på Nansenskolen til dialog. Formålet med prosjektet: ”Fellesskapsetikk i et flerkulturelt Norge» er å lære mer om hverandre, finne ut hva man har felles – og søke løsninger på praktiske konflikter som oppstår der mennesker med ulike religioner og livssyn skal leve sammen.


  • 1993

    Norsk Litteraturfestival

    Norsk Litteraturfestival starter som et Sigrid Undset-seminar ved Nansenskolen. Seminaret ledes av litteraturlærer Helene Strand Johansen. Etter to år blir seminaret en egen stiftelse og utvikler seg etter hvert til å bli Nordens største ikke-kommersielle litteraturfestival. Nansenskolen samarbeider i dag med Litteraturfestivalen om kurs, arrangement og Litteraturhus Lillehammer.


  • 1994

    Bokuka innføres

    En årlig mini-litteraturfestival innføres, under navnet ”Bokuka”. Bokaktuelle forfattere inviteres til skolen for å fortelle om sitt forfatterskap og sin skriveprosess. Arrangementene er åpne for offentligheten. Bokuka gir anledning til å bli kjent med både skjønnlitterære og faglitterære forfattere, innen ulike sjangere. Linn Ullmann er en av forfatterne som har besøkt Bokuka og Nansenskolen flere ganger.


  • 1995

    Fredsprosjekt på Vest-Balkan

    Den brutale krigen i OL-byen Sarajevo påkaller svar fra OL-byen Lillehammer. Rektor Inge Eidsvåg inviterer til et dialogseminar for deltakere fra Vest-Balkan. Prosjektet ”Democracy, Human Rights and Peaceful Conflict Resolution” resulterer i 10 dialogsentre på Balkan, etablert fra 1999-2004. Dialogsentrene arbeider i dag med dialog og forsoning i regionen, i nært samarbeid med Nansen Fredssenter.


  • 1996

    Religion, livssyn, menneskerettigheter

    Inge Eidsvåg inviterer til et nytt dialogprosjekt som drøfter forholdet mellom menneskerettigheter og religion. Et viktig mål er å styrke menneskerettighetene innenfor de ulike religiøse miljøene i Norge. Prosjektet resulterer i rapporten: «Religion, livssyn og menneskerettigheter i Norge» (1997).


  • 1997

    Skrivekunstlinjen

    Fagtilbudet utvides med en ny Skrivekunstlinje. Litteraturen har siden oppstaren stått sentralt på Nansenskolen. På den nye skrivekunstlinjen får studentene prøve seg innen ulike skjønnlitterære sjangere. Forfatteren Stig Sæterbakken er den første hovedlæreren på linjen.


  • 1998

    UNESCO-pris

    Nansenskolen mottar ærefull omtale av UNESCO for sitt bidrag til fredsutdanning. Dialog- og fredsprosjektet på Vest-Balkan ledes nå av Steinar Bryn, tidligere lærer og rektor ved Nansenskolen. Som anerkjennelse for prosjektet får skolen ”Honourable Mention of the UNESCO Prize for Peace Education”.


  • 2000

    Nybygg

    Med sjenerøs støtte fra Fritt Ord kan skolen åpne sitt nye tilbygg, tegnet av arkitekt Jan Egge. Utgangspunktet for nybygget er en stor bokgave skolen fikk i arv fra professor Sigmund Skard, og som ikke fikk plass i det eksisterende biblioteket. Nybygget gir i tillegg nytt møterom, studentstue og atelier til Billedkunst-linjen. Arkitekt Kåre Sætre står for ombygging og oppgradering av 1967-bygningen.


  • 2002

    Filmdagene starter

    For første gang organiseres ”Filmdagene”, som skal bli et årlig samarbeid mellom Lillehammer kino, Høgskolen i Lillehammer, Øst-norsk filmsenter og Nansenskolen ved inspektør Helene Strand Johansen. Hvert år tas det utgangspunkt i ett område i verden. Gjennom film og foredrag ser man nærmere på disse landenes politiske og kulturelle historie.


  • 2010

    Nansen Fredssenter opprettes

    Dialogprosjektet på Nansenskolen og Norsk Fredssenter slår seg sammen til Nansen Fredssenter. Senteret har lokaler på skolen og inngår i stiftelsen Nansenskolen. Senteret og deres samarbeidspartnere oppnår stor anerkjennelse for sitt fredsarbeid, og har mottatt flere priser og nominasjoner til Nobels fredspris.


  • 2011

    Arrestasjonen av Maria Amelie

    Forfatteren Maria Amelie blir arrestert utenfor Nansenskolen. Amelie, “Årets nordmann 2010”, arresteres etter å ha holdt foredrag på et åpent møte, og skal deretter sendes ut av landet. Skolens studenter og rektor Dag Hareide setter i gang en aksjon i samarbeid med andre organisasjoner, der det offentlige søkelyset for alvor blir satt på papirløse flyktningers situasjon.


  • 2012

    Litteraturhus Lillehammer etableres

    Litteraturhuset etableres som et samarbeid mellom Lillehammer bibliotek, Litteraturfestivalen, Høgskolen og Nansenskolen, som en aktiv arena for litteratur og samfunnsdebatt. For Nansenskolen bidrar Hans Tarjei Skaare. Litteraturhuset presenterer et rikt og mangfoldig program både høst og vår.


  • 2013

    Skolen feirer 75-årsjubileum!

    Skolens nye rektor, Unn Irene Aasdalen, inviterer til festforestilling i Den Gamle Logen i Oslo lørdag 2. november. Nåværende og tidligere studenter, representanter for det offentlige Norge og samarbeidspartnere er gjester. Lektor Kristin Vold Lexander er redaktør for jubileumsskriftet. Fotograf er Gorm Gaare (bildegalleri).


    JubileumshefteBildegalleri
  • 2013

    Platon-dagen innføres

    Platons fødsels- og dødsdag, 7. november, blir ny flaggdag på Nansenskolen. Rektor Unn Irene Aasdalen innfører den nye tradisjonen for å minne om båndene til Platons akademi i det gamle Hellas, via akademiene i renessansens Firenze i Italia, til Norsk Humanistisk Akademi på Nansenskolen i Norge i dag.


  • 2014

    Sikkerhetspolitisk konferanse

    En årlig internasjonal sikkerhetspolitisk konferanse innføres. Seminaret tar opp aktuelle konfliktområder i verden. De første årene er fokus lagt til Korea, Kina og Japan, og sikkerhetssituasjonen i denne regionen. Noen av de fremste forskerne i verden kommer til Nansenskolen for diskusjon om situasjonen på den koreanske halvøy. En sentral samarbeidspartner er Geir Helgesen ved Nordisk Institutt for Asia-studier.


  • 2015

    Skolepolitisk konferanse

    Rektor Unn Irene Aasdalen tok initiativ til den første skolepolitiske konferansen på Nansenskolen, i samarbeid med Utdanningsforbundet. Skolekonferansen tar særlig opp innføringen av New Public Management som styringsprinsipp i skolen, og har blitt en årlig tradisjon.