Undsets fascinasjon for helgenen Caterina av Siena

Signe Strøm med vårens utgave av Gymnadenia (foto: Heidrun Sørlie Røhr)

Signe Therese Strøm er en av artikkelforfatterne i den siste utgaven av Gymnadenia, Sigrid Undset selskapets tidsskrift. Signe jobber ellers som inspektør og lektor ved Nansenskolen. Hun underviser blant annet i faget «Kjønn og identitet», og litterære emner.

Artikkelen springer ut av et foredrag som ble holdt på Nansenskolen i anledning at det i 2019 var 100 år siden Sigrid Undset kom til Lillehammer og bosatte seg på Bjerkebæk, hvor hun skrev sine middelalderromaner, som hun fikk Nobelprisen for.

– Hva er bakgrunnen for din interesse for Sigrid Undsets bok om Italias skytshelgen, Caterina av Siena?
– Det var først da jeg bodde i Italia som antropologistudent at jeg hørte om Caterina av Siena, sier Signe. – Og da jeg senere kom til Lillehammer og besøkte Bjerkebæk, ble jeg interessert i å lese Sigrid Undsets fremstilling av Catarinas liv.

– Sigrid Undset er fascinerende både som person og forfatter. Hun hadde en enorm kraft, og skriver om sterke kvinneskikkelser. Sigrid Undset ble nok fascinert av Caterinas liv, både som helgen og som en politisk aktiv kvinne, og hun fattet interesse for denne siden av livet hennes tidligere enn andre.

Galleri

– Caterina viser hvordan det var mulig for kvinner å få et liv der de kunne stå relativt fritt, uten å gifte seg eller gå i kloster. Hun var en av Botssøstrene av Sankt Dominikus, som var forløperen til legdominikanerne, som Sigrid Undset selv har knyttet til. Caterina hadde et relativt fritt spillerom i den rollen hun skapte seg, og viste en utrolig styrke på mange måter. Da jeg studerte i Italia hørte jeg aldri om Caterina som forfatter. I dag har hun blitt løftet frem, og folk snakker om henne som både forfatter og som politisk aktør.

– Jeg har en stor kjærlighet til Italia, fortsetter Signe. Jeg er også opptatt av ulike perspektiv på kjønn, som jeg underviser i på Nansenskolen. Jeg ble veldig bevisst på kvinners stilling da jeg flyttet til Italia, fordi jeg så kontrasten til Norge med manglende rettigheter for kvinner. Jeg møtte blant annet unge kvinner som ville sette til side karrieren når de giftet seg, og så mye som vi i Norge ville kalle trakassering av kvinner, men som ble akseptert. Jeg er vokst opp i et hjem der likestilling var en selvfølge, men forsto først verdien av dette i møte med det italienske samfunnet.

– Hvilke erfaringer har du med å undervise om kjønn- og identitetsspørsmål på Nansenskolen?
– Jeg opplever at det er stor interesse for dette blant unge i dag, sier Signe. – Selve faget sprang ut av en forelesning jeg hadde om «Født sånn, eller blitt sånn?». Det traff noe i tiden. Transpersoners rettigheter er blitt en viktig politisk kamp. Mange av våre studenter er berørt, enten gjennom mennesker de kjenner, eller at de har personlige erfaringer med det.

Galleri

– Vår foreldregenerasjon var mer opptatt av kvinners rettigheter, fortsetter Signe. I dag er fokus mer på minoriteters rettigheter, bl.a. LHBT rettigheter. Dette er tema som vekker sterke følelser, og en del opplever det vanskelig å delta fritt i den offentlige debatten. Vi kan se hvordan synet på feminisme og kjønnsforskning blir brukt politisk i flere land i Europa. Temaet har aktualitet, ikke bare i forhold til rettigheter i Norge, men det er en del av en større politisk kamp.

– Når jeg nå har kommet inn på valgfaget mitt, og om synet på feminisme i Europa, må jeg jo nevne at Sigrid Undset sitt syn på kvinnesaken, har blitt mye kommentert. Og det er kanskje noe jeg kan få tid til å sette meg mer inn i fremover! Og kanskje et tema for en ny forelesning? Sigrid Undset var en sammensatt person, og det er mange sider av hennes forfatterskap som det vil være interessant å lære mer om, avslutter Signe.

Galleri

(Intervju: Heidrun Sørlie Røhr, 25/5-2020)

Vis alle innlegg