Politisk klokskap må til!

27.09.2017

Rektor ved Nansenskolen, Unn Irene Aasdalen, er særlig engasjert i internasjonal freds- og sikkerhetspolitikk. Aasdalen er nå bekymret for situasjonen i Øst-Asia.

Som rektor har du engasjert deg spesielt forholdet mellom Kina, Japan og Korea. Hvorfor denne regionen?

– Jeg er dypt fascinert av Østen, og ser med like deler beundring og uro på hvordan disse landene med en flere tusen år gammel og rik kulturhistorie har kastet seg ut i moderniteten.

Mange er i dag redde for at den spente politiske situasjonen i regionen vil kunne føre til krig. Hvor stor tror du risikoen er?

– Det ser ikke trygt ut på den koreanske halvøya. Jeg liker svært dårlig den eskalerende ordkrigen og de militære styrkedemonstrasjonene. Vi har klare forestillinger om Vietnamkrigen og dens redsler, men hva som foregikk i Korea i årene 1950-1953 var på noen måter verre. Enorme mengder napalm ble helt ut over Korea, de fleste av byene ble jevnet med jorden og det var nære på at amerikanerne brukte atomvåpen. Jeg tenker med gru på hva koreanerne har vært igjennom, og har sett med beundring på hvordan Sør-Korea i løpet av 50-60 år har bygget seg opp fra en krigsherjet og fattig nasjon, til å bli en av verdens mest moderne. Jeg har uroet meg over den internasjonale isolasjon Nord-Korea har blitt gjenstand for. At det ikke formelt ble sluttet fred i 1953 mellom partene gjør det spesielt utrygt når det nå pustes i glørne.

– USAs president Donald Trump og Nord-Koreas president Kim Jong-un har brukt svært harde ord. Hva tror du kan bli konsekvensene av denne retorikken?

– Jeg har tro på at begge stater vil forsøke å arbeide diplomatisk, men det kan dessverre ikke utelukkes at det oppstår fatale ulykker under militære styrkedemonstrasjoner. Jeg frykter naturligvis som alle andre at det skal ende med at situasjonen spinner ut av kontroll.

I sommer var det en toukers sommerakademi her på Nansenskolen med deltakere fra Kina, Japan og Sør-Korea. Hva var det viktigste som ble diskutert?

– Det som gjorde størst inntrykk var at studentene fra Japan og Syd-Korea snakket åpent med hverandre om følsomme temaer. For eksempel, japanernes bruk av koreanske «comfort women» under krigen, altså at koreanske kvinner ble tvunget til å arbeide på bordeller for japanske militære. Dette er noe koreanerne er virkelig krenket over og krever en unnskyldning for. Japanerne hevdet på sin side at det er blitt gitt opptil flere offisielle unnskyldninger, men at det aldri blir godt nok for koreanerne. Situasjonen er fastlåst på statsnivå. Derfor var det svært bevegende at studentene på sommerakademiet hos oss følte seg trygge nok til å snakke ærlig sammen om problemene. De forandret kanskje ikke synspunkt, men de ble i alle fall klar over hvordan den andre tenkte.

Galleri

Les mer om sommerakademiet NEWDAY her

Fra ditt ståsted, hva tror du må til for å sikre fred i denne politisk svært sentrale regionen, og hvordan kan Nansenskolen bidra til dette

– Jeg tenker at politisk klokskap må til, og at det er vanskelige tider foran oss. Konflikten på Koreahalvøya er bare en av flere svært brennbare. Vi har uenigheten omkring flere av øygruppene i Sør-Kinahavet, striden om Ett Kina og Taiwans posisjon, og fremfor alt har vi Kinas nye og sterkere rolle på verdensscenen. I det store bildet må vi nok innse at det ikke er så mye Nansenskolen kan gjøre, men det må ikke forhindre oss i å forsøke å gjøre det vi kan. Vi vil fortsette å arrangere NEWDAY, hvor japanske, koreanske og kinesiske studenter kan møtes med studenter fra Norden og diskutere fremtidens store utfordringer. Og vi er gjerne vertskap for dialog mellom Nord- og Sør-Korea.

Les mer om Kinakonferansen på Nansenskolen i 2017

Vis alle innlegg