Rektor Aasdalen om Platon-dagen

07.11.2018

Rektor og filosofihistoriker Unn Irene Aasdalen, og idéhistoriker Else Marie Lingaas, leder av Nansenskolens Venneforening, inviterte til feiring på Platon-dagen, 7. november 2018. De trakk et bånd fra Platons akademi i Athen til Nansenskolen og vår tid.

– Hvorfor feirer Nansenskolen Platon 7. november?

Det er tre viktige grunner, sier Unn Irene Aasdalen. – Platons akademi er den første kjente skole i Europa, og vår sivilisasjon ville vært utenkelig uten skolene. Det tenker vi bare sjelden over, fordi det er blitt selvsagt. For det andre, er Platon den første store i europeisk filosofihistorie, og kanskje den største tenker gjennom all tid. For det tredje, er dette en skolepolitisk markering. Platon la vekt på dialog, på sannhetssøken, vennskap og nærhet mellom lærer og elev. På Nansenskolen ønsker vi at studentene skal inngå i dialog, føle seg forpliktet på sannhet, og føle seg virkelig hjemme hos oss. At studentene på Nansenskolen blir sett og verdsatt som de menneskene de er. Vi er imot en skole som gjør de unge til objekter for evalueringer og karaktersetting.

– Hvorfor nettopp 7. november, det sa du ikke noe om?

Vi tar opp igjen en eldgammel tradisjon, feiret ved det platonske akademiet i Athen i antikken og ved det nyplatonske akademiet i Firenze i renessansen. Det går en linje fra Athen og Firenze til Lillehammer i dag. Gjennom flere hundre år og fra den greske antikk av feiret nyplatonikerne Platon på symposier denne datoen. De mente at Platon var født og dødsamme dato, 7. november, med 81 års mellomrom, og at livslengden røpet Platons status. Dette baserte seg på en tallmystisisme som så 3-tallet som guddommelig, og at et liv på nøyaktig 3 x 3 x 3 x 3 år røpet nærhet til gudenes sfære. Dante Alighieri, skrev at Kristus om han ikke var død ved 33 års alder helt sikkert ville levd til han ble 81 år. La meg understreke at dette elementet av tallmystikk ikke er viktig for oss! Men den som sjekker et leksikon vil se at Platon fremdeles oppgis å ha levd fra omkring 428/427 til omkring 347/348 før Kristus, altså i omkring 80-81 år. Datoene er mindre sikre, men Platon fyller antagelig 2445 år på fødselsdagen vi feirer i år.

– Nansenskolen kaller seg et humanistisk akademi. Er det noen fellestrekk mellom Platons akademi i Athen i antikken, og Nansenskolen i dag?

Vi er stolte av at Nansenskolen er et akademi. Vi er opptatt av filosofi, samtale og sannhetssøken. Vi er opptatt av akademiske fag. At de overhodet benevnes som «akademiske» er en arv fra Platons akademi. Den humanistiske tradisjonen har som sådan sine røtter tilbake til Platon og Sokrates.

Galleri

– Dette året feires det med en dialog mellom deg og idéhistoriker Else Marie Lingaas. Hva vil dere samtale om?

Siden Else Marie og jeg begge har den italienske renessansefilosofien som interesseområde, vil vi bruke anledningen til å se tilbake gjennom tradisjonen og diskutere den – også i de problematiske detaljene. I år er det 550 år siden de florentinske nyplatonistene tok opp igjen feiringen av Platondagen. Deres symposium i Fiesole skildres i dialogen De amore, et av renessansens viktigste filosofiske verker. Forfatteren, Marsilio Ficino, gjenopptok Platonfeiringen etter at den hadde ligget nede i 1200 år. Det var også han som oversatte alle dialogene til Platon fra gresk til latin i løpet av 1460-tallet. Derigjennom ble de tilgjengelige for et vesteuropeisk publikum for første gang på omkring 1000 år. Ficinos oversettelser og kommentarer til Platon og hans entusiastiske imitasjon av antikkens platonikere gav opphav til den italienske renessanseplatonismen, som igjen inspirerte til blomstrende debatt om kjærlighet og skjønnhet i poesi, filosofi og kunst. Det er ikke tilfeldig at Firenze ble Europas fremste kunstscene i renessansen.

– Er det noe ved platonsk livsførsel vi kan lære av i dag?

På dette punktet bør vi kanskje først diskutere nærmere hva platonsk livsførsel var? Det finnes mange utkast til svar, og det vil vi diskutere nærmere. Men mitt utkast til svar vil være at vi som mennesker er skapt til å søke det sanne og det gode. At vennskap er viktig, og klokskap. De fire kardinaldydene har vel også sin fortsatte gyldighet, altså, i livet å etterstrebe måtehold, visdom, mot og rettferdighet.

– Både Platon og Aristoteles har satt dype spor i europeisk filosofitradisjon. Hvorfor har Nansenskolen en Platon-dag, og ikke en Aristoteles-dag?

Vel, vi kunne saktens ha feiret Aristoteles også. Egentlig var det en skam vi ikke feiret ham med et symposium ved 2400-årsdagen hans i mars 2016. Aristoteles var jo Platons dyktigste elev, sier rektor Unn Irene Aasdalen.

Ønsker du å søke på Nansenskolen? Les mer

 

Vis alle innlegg