Mandag 7. juni
11.00-12.00 Innsjekking på Nansenskolen
12.00-13.00 Velkomst i storsalen ved Else Marie Lingaas og Unn Irene Aasdalen
13.00-14.00 Lunsj
14.30 Proto-renessansen og vendingen mot naturen
Proto-renessansen eller før-renessansen markerer starten på en ny vending i kunsthistorien. Mens middelalderens kunst var opptatt av den åndelige og himmelske verden, dukket et nytt element opp i italiensk kunst på 1300-tallet i form av et ønske om å la seg inspirere av den virkelige verden. Den fremste representanten for denne nye retningen var florentineren Giotto, som i freskene i Arena-kapellet i Padova skapte en illusjon av dybde i bildene og ga figurene i de bibelske motivene menneskelige følelsesuttrykk. I den såkalte Siena-skolen fornyer Duccio den bysantinske stilen, mens Ambrogio Lorenzetti bringer den konkrete verden inn i utsmykningen av rådhuset. Foredrag ved Else Marie Lingaas
16.00 Ettermiddagskaffe
16.30 Masaccio og Paolo Uccello
Ungrenessansen var en riktig grotid for kunsten. I Firenze trådte Masaccio frem på scenen som en maler som eksperimenterte med perspektiv og dybde. I sine skildringer av bibelske motiver innarbeidet han samtidige temaer. Når han skildret apostelen Peters liv i Brancacci-kapellet malte han de klassiske scenene, men utførte dem med en ny livlighet – og med et ikke ubetydelig innslag av politisk appell. Paolo Uccello forente sengotikkens søte stil med renessansens heroisme. Vi skal se på hans hovedverk, tre scener fra slaget ved San Romano. Foredrag ved Unn Irene Aasdalen.
19.00-20.00 Middag
Tirsdag 8. juni
09.30 Ghirlandaio og Botticelli
Domenico Ghirlandaio og Sandro Botticelli tilhørte den såkalte «tredje generasjon» av florentinske malere. Vi vet lite om Ghirlandaios første arbeider, men han skilte seg ut fra sine samtidige ved aldri å ta i bruk oljemaling, men holde seg til fresker og trepaneler. Han hentet inntrykk fra Jan van Eyck og flamsk kunst. De religiøse maleriene hans er betagende ved sine svært detaljerte gjengivelser av mennesker – som må ha vært hans samtidige, inkorporert i bibelhistorien. Hovedverket hans er et bilde hvor vi ser de hellige tre kongers tilbedelse av Jesusbarnet i en freskesyklus om Frans av Assisis liv i Sassetti-kapellet i Firenze. Ghirlandaio og Botticelli gir oss hver på sin måte unik tilgang til 1400-tallets Firenze, til troslivet og hvem som befolket den kulturelle og politiske scene i byen. Foredrag ved Unn Irene Aasdalen.
11.00 Kaffepause
11.30 Kunstens kontekst: den florentinske renessansen
Revolusjonen i kunsten som finner sted i Firenze på 1400- og 1500-tallet var en del av en større omveltning som også omfattet politikk, økonomi, samfunnsliv, filosofi og litteratur. Etter Konstantinopels fall i 1453 tok lærde grekere med seg glemte antikke tekster vestover og satte fart i humanismen, og tilgangen på originaltekster av Platon førte til en renessanse for denne filosofen som fikk stor betydning både i samtiden og for ettertiden. Medici-familien slo seg opp på handel og pengeforvaltning, og ble byens reelle herskere i flere omganger i en tid preget av politisk uro og kulturell oppblomstring. De økonomiske og samfunnsmessige endringene åpnet muligheten for at kunsten og kunstneren kunne innta en ny og mer moderne rolle. Foredrag ved Else Marie Lingaas.
13.00-14.00 Lunsj
14.30 Når kunst blir både video, arkitektur og musikk. Om Tone Myskja og Jon Balkes video- og lydinstallasjon 2»Via». Foredrag ved Hilde Fauskerud på Lillehammer Kunstmuseum
Onsdag 9. juni
09.30 Renessansens store rivaler – florentinsk høyrenessanse
Renessansen gjenopplivet idealer fra antikken, og imitasjon ligger i hjertet av renessanse-kunsten. Men like mye som det i kunsten dreide seg om å imitere, dreide det seg om å overgå. Med høyrenessansen nådde man et crescendo hva gjelder konkurranse mellom mestere. Leonardo da Vinci og Michelangelo kjente hverandre – og likte hverandre ikke, allerede før deres offentlige rivalisering startet. Fra 1503-1505 arbeidet de overfor hverandre i det florentinske Palazzo Pubblico. Da Rafael ankom Firenze i 1504 etablerte han seg også som en av de sentrale kunstnerne, og han tok side for Leonardo. Likevel gir det mening å se Michelangelo som den kunstner alle de andre målte seg mot. Ved Else Marie Lingaas og Unn Irene Aasdalen.
11.00 Kaffepause
11.30 Høyrenessansen
Samtale mellom Else Marie Lingaas og Unn Irene Aasdalen
12.30 Renessansemusikk i utvalg
Også renessansekomponistene ønsket å la seg inspirere av forbilder fra antikken, samtidig som antikkens musikk var – og er – et fenomen vi ikke har tilgang til. Det var særlig musikkens emosjonelle kraft tidens musikere ville forsterke, samtidig som de utforsket polyfoniens muligheter. I Venezia ga arkitekturen i Markus-kirken spesielt gode forhold for fornyelse av madrigalen. Ved Else Marie Lingaas.
13.00-14.00 Lunsj
14.30 500 år med akvarell – vannkunst fra Dürer til i dag. På kunstmuseet. Foredrag ved Nils Ohlsen.
Torsdag 10. juni
09.00 Venetiansk renessanse
Den toskanske poeten Petrarca kalte Venezia en mundus alter, en annen verden. Venezia var en stolt sjømakt og bygget sin velstand på handel mellom Øst og Vest. Hvis vi skal sette det på formel, kan vi si at den florentinske renessansekunsten la vekt på disegno (tegning), hvor omriss ble fylt av farge. Venetianerne la vekt på colorito (fargelegging) og brukte farge til å kreere form. De kjente sentralperspektivet, men anvendte gjerne fargeskalering også for å skape dybde. De interesserte seg for lysinnfall, og blandet glasspulver i oljemalingen for å få den til å skinne. Den venetianske renessansekunsten er preget av dype, rike farger, vekt på overflate og mønster, på psykologisk innlevelse. Tidlig- og høyrenessansen i Venezia er preget av én familie: Jacopo Bellini og hans to sønner Giovanni og Gentile, samt svoger Andrea Mantegna. Foredrag ved Unn Irene Aasdalen.
10.00 Giorgiones nyorientering
Giorgione gikk i lære hos Bellini-familien, og skapte noen usedvanlige mesterverker for den venetianske intellektuelle eliten. Bildene hans er fylt av ny ikonografi og symbolikk. Vi skal se på hans «Tre filosofer» fra 1506, et bilde vi ikke er sikre på om fremstiller tre filosofer, de hellige tre konger – eller kanskje menneskets tre aldere, eller de tre verdens-religionene, kristendom, islam og jødedom. Dessuten på «Stormen» fra 1505-10, et verk som aldri har sluttet å fascinere kunsthistorikerne.
11.00 Kaffepause
11.30 Tizian – og veien videre
Tizian, eller Tiziano Vecellio, var elev av Giorgione og behersket den venetianske stilens fargebruk i oljemaling til det fulle. Hans tekniske dyktighet satte ham i stand til å eksperimentere med linjene i renessansemaleriet og skape bevegelse og dynamikk uten å gå på bekostning av den harmoniske helheten. I samtiden var Tizian særlig kjent for sine portretter, der hans psykologiske lesninger av modellene særlig kommer til utrykk i fremstillingen av ansiktet og hendene. Hans sene verk Pietà peker frem mot en ny epoke i kunst-historien: manierismen. Foredrag ved Else Marie Lingaas.
13.00 Lunsj
19.00 Festmiddag
20.00 Fernissering på atelieret! Vi serverer et glass vin og ser på kunst laget av deltagerne ved Jannecke Lønne Christiansens kurs i cyanotopi.
Fredag 11. juni
10.00 Sigrid Undset og samtidens interesse for Sandro Botticelli – samtale
Om Sigrid Undset og hennes lidenskapelige forhold til prerafaelittene og favorittmaleren Sandro Botticelli. Sigrid Undset nærmest tapetserte veggene med Botticellis bilder, og nevnte ham lett spøkefullt som sin «halvgud». Samtale mellom Cecilie Skeide og Unn Irene Aasdalen.
11.00 Kaffepause
11.30 Når ord blir bilder, og bilder blir ord
Kåseri ved Inge Eidsvåg
12.00 Avslutning i plenum
13.00 Lunsj på Nansenskolen – og farvel
Last ned utskriftsvennlig program her
