Storbritannia står sterkt i Norge, gjennom politikk, økonomi og historie. Gjelder det kunst, derimot, vender interessen seg oftest mot det kontinentale. Dette skyldes ikke mangel på spennende britiske kunstnere, for dem finnes det mange av. Etter ønske fra fjorårets kursdeltagere setter sommerkurset vårt i år fokus nettopp på kunst fra de britiske øyer.
Sommerkurset vil for det meste gå kronologisk frem, med gotikken og middelalderens kongeforherligende kunst som utgangspunkt. Det berømte Wilton diptyk er et verk hvor englene og jomfru Maria er redusert til bifigurer i kongens selviscenesettelse, og det for øvrig oppvises en historisk interessant, men bisarr hang til jakkemerker.
Kurset avrundes ved ukas slutt med Cool Britannias unge og provoserende kunstnere, YBA (Young British Artists). Da blir det gjensyn med det sene 1990-tallets navn som Damian Hirst, hans prikkebilder, hodeskaller utført i diamanter og dyr nedlagt i formalin, og med Tracy Emin, hennes kunst orientert mot kropp, seksualitet og sårbarhet, inkludert hennes temmelig uforglemmelige gjennombruddsverk, den uoppredde seng, My bed fra 1998.
I det store spennet mellom middelalder og senmodernitet finnes det et knippe sublime engelske kunstnere. Barokkunstens oppblomstring og dens evne til å underbygge makt og storhet undersøkes i sammenheng med gjeninnsettelsen av monarkiet og Den engelske kirke etter Oliver Cromwells puritanske revolusjon på 1600-tallet.
Kurset vil naturligvis presentere verkene til 1700- og 1800-tallskunstnere som Joshua Reynolds, Thomas Gainsborough, John Constable og William Turner med vekt på portrettsjangeren og landskapsmaleriet. Men også gi plass til presentasjon av mindre kjente navn, som Mary Moser og Angelica Kauffmann. De to var stiftende medlemmer av Royal Academy i London i 1768 og både anerkjente og suksessrike. I Frogmore House i London finnes et helt værelse dekorert av Mary Moser på bestilling av dronning Charlotte. Angelica Kauffmann illustrerte for eksempel Unge Werthers lidelse, og Goethe var glad for det, fordi det var egnet til å øke interessen for forfatterskapet hans.
Da tiden i 1848 kom for et opprør mot akademikunsten i London trådte det prerafaelittiske broderskapet frem. Det overraskende var ønsket de hadde om å gå tilbake i tid, snarere enn frem. De grep tilbake til malerkunsten før Rafael og den italienske renessanse. I forlengelsen av prerafaelittene, grep bevegelsen Arts & Crafts om seg. Her var William Morris det store navnet.
Anne Redpath er en kunstner som knyttet de britiske øyer til Kontinentet. Hun lot seg i mellomkrigstida inspirere av fransk postimpresjonisme til å lage stilleben med blomster, skildringer av skotske landskaper eller kvinnefigurer i interiører. De seneste bringer tanken hen på Pierre Bonnard.
Mot slutten av kurset blir pop art et tema, skapt i reaksjon til den abstrakte ekspresjonismen. Reklamen og populærkulturens formspråk trekkes inn i kunsten med et ønske om bryte ned det tradisjonelle skillet mellom høyverdig kunst og hverdagens estetikk.
Sommerkurset i kunsthistorie arrangeres i år igjen i samarbeid med Lillehammer Kunstmuseum. Kursets to hovedlærere er som alltid Else Marie Lingaas og Unn Irene Aasdalen. Nansenskolens kjøkken gleder seg til å lage mat inspirert av England. Deltagerne kan forvente å få servert afternoon tea, med alt som dertil hører, av scones, lemon custard og syltetøy. Middager og lunsjer vil lene seg mot det moderne britiske kjøkken. Blir været godt, inviteres det til forfriskninger i Nansenskolens hage.
Påmelding: Bruk skjema nederst på siden.
Illustrasjonsbilder: Oransje stol – av Anne Redpath (over) og Ariadne forlatt av Theseus – av Angelica Kauffmann (under)
11.00-12.00 Innsjekking
12.00-13.00 Velkomst i Bie Lorentzen-salen ved Else Marie Lingaas og Unn Irene Aasdalen
13.00-14.00: Lunsj
14.00-16.00: Gotikk og renessanse ved Unn Irene Aasdalen
Vi vil starte med the Dunstable Swan, en heraldisk brosje fra ca. 1400, en gave fra Henrik den 5 da han var prins. Heraldiske brosjer var en form for partimerker. Etter lange tider med strid i senmiddelalderen fikk adelen ikke lenger lov å utstede sine lojalitetsbrosjer. Kongemakten gjorde det til sitt privilegium. Tudor-rosen eksisterte ikke som blomst, men i aller høyeste grad som lojalitetsmerke. Den spredtes over hele i England, på bilder, i arkitektur, på glassmalerier, i tresnitt og som tekstilmønster. Etter rosekrigene herjing stod Henrik VII igjen som vinner. Han var en Lancaster, men han var smart og giftet seg med Elisabeth av York. Dermed kunne Tudorrosen skapes, som en sammensmeltning av familiene Yorks og en Lancasters roser. I renessansen oppfant engelskmennene miniatyremaleriet. Genren spredte seg videre til hele Europa.
16.30-18.30: Barokk ved Else Marie Lingaas
Barokken i britisk kunst faller sammen med siste del av det kongelige Stuart-dynastiets regjeringsperiode, som er en tid preget av politisk dramatikk og sosial omveltning. Kunsten får i oppgave å legitimere det gjeninnsatte monarkiet, og kongen fremstilles i selskap med romerske keisere og guder fra gresk mytologi. Kunstnerne Sir Peter Lely og Sir Godfrey Kneller innehadde begge stillingen som hoffets førstemaler, og skapte imponerende portretter av monarker og adelsfolk med barokkens typiske og overdådige virkemidler. Mary Beales portretter beskrives i samtiden som kraftige og maskuline (en rosende karakteristikk for en kvinne), hennes bilder ble omtalt som å ha «en italiensk luft og stil», og tidens fremste malere beundret hennes evner som kunstner.
9.30-11.00 Joshua Reynolds og Thomas Gainsborough ved Else Marie Lingaas
Opplysningstidens portretter i England satte menneskets karakter i sentrum, med dyder som mot, besluttsomhet, patriotisme og selvoppofrelse. Joshua Reynolds, den første presidenten i Royal Academy of the Arts, perfeksjonerte portrettmaleriet ved å idealisere det ufullkomne. Under sin periode i Italia fordypet han seg i antikkens og renessansens kunst, og kombinerte portrettet med historiemaleriet til et idémaleri. Da han kom tilbake til London ble hans storstilte portretter med inkorporerte klassiske referanser så ettertraktet at han stadig måtte sette opp prisene for å holde etterspørselen på et overkommelig nivå. Hans rival Thomas Gainsborough var den andre av tidens mest berømte portrettmalere, og hans tilnærming skiller seg fra Reynolds idealer på interessante punkter. Han inkorporerte nesten alltid naturscener i sine portretter, og hans interesse for landskapsmaleriet peker fremover mot neste fase i engelsk kunst.
11.00-11.30 Kaffepause
11.30-12.45 Angelica Kauffmann og Mary Moser ved Unn Irene Aasdalen
Mary Moser (1744-1819) og Angelica Kauffmann (1741-1807) hadde mer enn én ting til felles. De var høyt anerkjente malere på et tidspunkt hvor kvinnelige kunstnere var en sjeldenhet. De oppnådde begge kunstnerisk og økonomisk suksess. De hadde begge sveitsiske fedre, og fedrene var kunstnere og fungerte som døtrenes første lærere. Vi skal se på noen av deres verker og på hvem de var. Mary Moser eksellerte med blomstermalerier og portretter, Angelica Kauffmann med portretter og mytologiske scener. De var begge medstiftere av The Royal Academy i London (hvor det skulle ta mer enn 200 år før en ny kvinne ble akseptert som medlem).
13.00-14.00 Lunsj
14.30-16.00 Kunst-quiz ved våre assistenter
18.00-19.00 Aftenhygge
19.00-20.00 Middag (for de som har helpensjon)
9.30-11.00 John Constable og William Turner ved Else Marie Lingaas
Landskapsmaleriet i England nådde sitt høydepunkt i første halvdel av 1800-tallet med de to store og svært ulike kunstnerne John Constable og William Turner. De tok begge utgangspunkt i landskapstradisjonen som ble utviklet i England på 1700-tallet, men de hentet også inspirasjon fra europeisk klassisisme og nederlandsk naturalisme. For Constable var det ikke naturen i seg selv som var det primære, men heller samspillet mellom naturen og menneskene som lever i den. Hans landskapsbilder inneholder gjerne landsbyer, kirker, gårdshus, dyr og mennesker. Turner var opptatt av bestemte aspekter ved naturen, og utforsket landskapssjangeren gjennom dramatiske og eksotiske motiver. Hans forståelse av lyset som et selvstendig element som spiller en ekspressiv rolle i maleriet ble et særtrekk ved hans kunst.
11.30-13.00 Prerafaelittene ved Unn Irene Aasdalen
Da kunstnerne i Paris mot slutten av 1800-tallet gjorde opprør mot størknet fransk akademikunst var det i form av impresjonisme. Det innebar en vending mot det vitenskapelige og moderne, og etter hvert fulgte en myriade av nyskapende post-impresjonistiske stilarter. I England tok opprøret mot akademiet en annen vei. Deres avantgardistiske bevegelse ønsket seg snarere tilbake i tid. De samlet seg fra 1848 av, og ville gjenreise idealene fra italiensk kunst før Rafael – derav navnet, prerafaelittene. Broderskapet dyrket middelalderens kristne fromhet. De hentet helst sine motiver fra litteraturen, fra Dante, Shakespeare og Keats, fra Bibelhistorien eller legender. Vi skal se på verker av John Millais (1829-1896, Dante Gabriel Rossetti (1828-1882) og William Holman Hunt (1827-1910).
13.00-14.00 Lunsj
14.30-15.45 Omvisning Bonnard og Norden ved Nils Ohlsen, Lillehammer Kunstmuseum
19.00-20.00 Middag (for de som har helpensjon)
9.30-11.00 Arts and Crafts ved Unn Irene Aasdalen
Arts & Crafts utmyntet seg i møbeldesign, tekstiler, dekorasjoner, arkitektur, typografi og hagedesign. William Morris er den sentrale figur for Arts & Crafts. Han ble født i Walthamstow i 1834 og arvet så mye penger at han ikke hadde behøvd å arbeide. Likevel ble han den fremste forkjemper for håndens arbeide. Som tenåring nektet han å besøke verdensutstillingen i London. Prins Alberts og dronnings Victorias store prestisjeutstilling i 1851 viste frem teknologisk fremskritt. William Morris delte John Ruskins avstandstagen til industriproduksjon. Hans idealsamfunn lignet middelalders, kunstnerne skulle lage alt for hånd og kjenne gamle håndverksteknikker. Middelalderens arkitektur, kunst og håndverk ble sterkt idealisert. Hans design hentet detaljer fra flora og fauna og er kjennetegnet av klare farger og dristige former.
11.00-11.30 Kaffe
11.30-13.00 Pop-art ved Else Marie Lingaas
Pop-art knyttes gjerne til kjente amerikanske kunstnere som Andy Warhol og Roy Lichtenstein, men denne bevegelsen hadde også en britisk opprinnelse på 1950- og 60-tallet. Britiske kunstnere utfordret de tradisjonelle grensene mellom høyverdig og folkelig kunst ved å trekke populærkultur, reklame og masseproduksjon inn i kunsten. Kunstnere som David Hockney og Peter Blake, kjent for ikoniske verker som A Bigger Splash og On the Balcony, brukte sterke farger og hverdagslige motiver for å reflektere den moderne livsstilen. Britisk pop-art var en direkte konsekvens av tidsånden, samtidig som denne retningen med ironi og humor kommenterte det økende forbrukssamfunnets innflytelse og massekulturens gjennomslag. Slik representerer denne bevegelsen også en endring både av kunstneriske uttrykk og av kunstens rolle i samfunnet.
13.00-14.00 Lunsj
14.30 Arts and Crafts på Lillehammer ved Kjell Marius Mathisen. På Bjerkebæk, Sigrid Undsets hjem.
Lunde-møblene er et viktig kapittel i norsk designhistorie, og en tydelig eksponent for Arts & Crafts-bevegelsen. Det var forretningsmannen og mesenen Einar Lunde (1875–1951) på Lillehammer som stod bak denne møbelproduksjonen. Kvalitetshåndverk og formgivning basert på tradisjonskunnskap ble løftet fram som en motsats til «flaumen av masseartiklar fraa utland og fabrikar.» Disse impulsene kom til Norge omkring unionsoppløsningen i 1905, en periode preget av sterke nasjonale strømninger. Lunde tok inspirasjon fra tradisjonelt innbo bevart på Maihaugen. Formgivere som bidro var: arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson, kunstnerne Kristen Holbø, Lars Jorde, Oluf Wold Thorne, Alf Lundeby og Frøydis Haavardsholm, veveren Ragnhild Prestgard, møbelsnekker Einar Austli og museumspioneren Gunvor Ingstad. Sigrid Undset var sterkt inspirert av Arts & Crafts og hadde mange Lunde-møbler og lokale håndverksprodukter på Bjerkebæk, som de dyreformede dørhåndtakene i messing fra gjørtler Lars Knutrud. Vi vil besøke Undsets hjem og se eksempler på denne inspirasjonen.
19.00 Festmiddag for alle kursdeltagere
20.00 Hagefest
9.30-10.30 Anne Redpath ved Unn Irene Aasdalen
Anne Redpath (1895-1965) huskes best for sine livlige stilleben og fargemettede interiører. Verkene hennes kan med sine strålende farger og fabuleringer minne om Matisse, og om Bonnard i gjennomført intimisme. Anne Redpath står kunstnerisk sett med ett bein på Kontinentet, i tradisjonen etter de franske post-impresjonistene og med ett bein på de britiske øyer, hos de skotske koloristene. Hun vokste opp i Skottland, bodde noen formative år i Frankrike og vendte tilbake til Skottland for å bli et av sitt lands fremste kunstnere. Vi vil se på et utdrag av hennes omfattende produksjon.
10.45- 11.30 Young British Artists ved Else Marie Lingaas
Young British Artists (YBA) er en løst sammensatt gruppe kunstnere som rystet den britiske kunstscenen på 1990-tallet med sine kontroversielle og nyskapende verker. Med navn som Damien Hirst, Tracey Emin og Sarah Lucas i spissen gjorde YBA seg bemerket ved å utfordre konvensjoner og utforske provoserende temaer. Hirsts ikoniske dyr lagt på formalin og Emins intime skildringer av eget liv i verkene er typiske eksempler for denne bevegelsen. Kunstnerne bruker uvanlige materialer og vender seg mot konseptkunst der ideen bak et kunstverk er viktigere enn den materielle eller estetiske utførelsen. Likevel er ikke YBAs kunstverker preget av en spesiell stil eller tilnærming, men heller av en åpenhet overfor materialer, prosesser og former som kunst kan skapes med.
11.30-12.00 Kaffepause
12.00-12.30 Kåseri ved Inge Eidsvåg
12.30-13.00 Avrunding i plenum
13.00 Avskjedslunsj – og farvel
Tel: +47 61 26 54 00
E-post: administrasjon@nansenskolen.no
Nansenskolen
Bjørnstjerne Bjørnsonsgate 2
2609 Lillehammer
Kontonummer: 9050.05.64376
Organisasjonsnummer: NO 971 534 702
Fakturaadresse:
971534702@faktura.poweroffice.net
Nansenskolen
Bjørnstjerne Bjørnsonsgate 2
2609 Lillehammer
Tel: +47 61 26 54 00
Send e-post
