Den post-impresjonistiske billedkunsten er et skattkammer. Sommerkurset på Nansenskolen vil bringe oss nærmere til ikoniske navn som Paul Cézanne, Vincent van Gogh, Paul Gauguin og Gustave Moreau.
Foreleserne Else Marie Lingaas og Unn Irene Aasdalen kommer til å kretse om Paris, men tar små avstikkere til Arles, Auvers-sur-Oise og Meudon. Finnes det kunst det er lettere å betrakte med interesse, enn den postimpresjonistiske? Kunst som med voldsom kraft og utenfor det etablerte ble skapt i Frankrike på slutten av 1800-tallet? Kanskje ikke!
På Nansenskolen gleder vi oss i alle fall stort til denne sommerens kurs, igjen, tradisjonen tro, arrangert i samarbeid med Lillehammer Kunstmuseum.
Kjøkkenet vårt vil gjøre sitt beste for å glede deltagerne med lekre lunsjer og middager – nå med fransk touch. Har vi hellet med oss, vil hagen i blomstring danne ramme om festlig samvær i forsommerkveldene.
Første kursdag kommer til å danne et historisk og kunsthistorisk utgangspunkt for programmet. Vi tar en smuttur innom impresjonistene, for å se hva som var nytt i deres kunst. Deretter blir det klarere hva post-impresjonistene lot seg inspirere av – og hva de gjorde opprør mot.
Det er en gjeng svært forskjellige kunstnere vi skal se nærmere på. Det de har felles er at de på ulik måte tok avsett i utfordringene etter det impresjonistiske. Utover å snakke om de største kunstnerne, vil også noen mindre kjente, men særdeles interessante være med: Gwen John, Georges Seurat og Pierre Bonnard.
For å sette den kulturhistoriske scenen har vi invitert professor Christine Amadou fra Universitetet i Oslo til å snakke om historisk og litterær kontekst. Hun vil bringe oss til Paris rett før år 1900, og til den orientalisme som også florerte der da.
Som vanlig vil Nansenskolen pyntes av blomster. Det blir kunst-quiz, drinks i hagen, småkaker i kaffepausene og ettermiddager med foredrag på Lillehammer Kunstmuseum. Vi ønsker varmt velkommen, både til våre trofaste kursister som gleder oss ved å komme igjen og igjen – og til nye deltagere!
Påmelding: Bruk skjema nederst på siden.
Illustrasjonsbilder:
Over: Pierre Bonnard, Terrassen i Vernon, 1918
Under: Paul Gauguin, Jacobs kamp med engelen, 1888
11.00-12.00 Innsjekking
12.00-13.00 Velkomst i Bie Lorentzen-salen ved Else Marie Lingaas og Unn Irene Aasdalen
13.00-14.00 Lunsj
14.00-14.45 Unn Irene Aasdalen, Impresjonisme
For at det skal gi best mulig mening å snakke om post-impresjonisme kan det være nyttig å kikke innom det impresjonistiske. Vi skal minnes på det revolusjonære ved impresjonistisk kunst. Altså, forsøke å se forbi den umiddelbare idyll, av milde blomster, vannliljer, enger og piletrær i vind. Hva var det egentlig kunstnerne forsøkte å oppnå? Hva bestod det geniale i, og hvordan endret spillereglene for kunsten seg? Claude Monets verker blir anvendt som inngang, siden hans berømte bilde «Soleil levant» (Soloppgang) fra 1872 ble utgangspunkt for hele den impresjonistiske bevegelse.
15.00-15.45 Else Marie Lingaas, Impresjonisme i musikken
På samme måte som i malekunsten oppsto impresjonismen i musikken ut fra et ønske om å bryte med tradisjonen og skape noe nytt. De impresjonistiske komponistene ville først og fremst skape atmosfære i stykkene sine – tilhørerne skulle kunne oppleve spesielle stemninger og få egne assosiasjoner gjennom musikken. Den impresjonistiske musikken har et helt nytt forhold til klang, og uoppløste dissonanser og uvanlige skala-typer er viktige virkemidler. Komposisjonene har ingen tydelig struktur eller oppbygning, og musikken får en flytende karakter. Den impresjonistiske musikken bygger på antydninger og underdrivelser og står slik i sterk kontrast til den romantiske musikkens dramatiske og kraftige uttrykksformer.
15.45-16.30 Pause, forfriskninger
16.30-17.30 Christine Amadou, Paris etter Haussmann
Dette vil være en liten byvandring «à distance». Det vil handle om byen Paris. Hvordan så byen ut etter gjennomføringen av Haussmanns nye byplan? Hvor levde kunstnerne, og hvordan malte de byen?
17.45- 18.30 Christine Amadou, Bysantinisme og orientalisme
Fra slutten av 1800-tallet av kom Bysants på moten i Vest-Europa, ikke minst i Frankrike. På Montmartre ble Sacré-Coeur reist etter mønster av Hagia Sofia, dramatikeren Victorien Sardous teaterstykke om dronning Théodora gikk for fulle hus med Sarah Bernard i hovedrollen. Hvor kom denne fascinasjonen fra? Hvordan forhold begeistringen for Bysants seg til andre historiserende retninger, og til interessen før Østen, orientalismen?
19.00-20.00 Middag for alle
9.30-11.00 Else Marie Lingaas, Paul Cézanne
Cézanne (1839‒1906) var opptatt av å vinne tilbake noe av det han mente hadde gått tapt i den impresjonistiske revolusjonen: orden og balanse. Han ønsket også hente tilbake bruken av sterke farger, som sto i motsetning til impresjonistenes lysere, pastellaktige fargetoner. Han var opptatt av å gjøre kunsten til noe mer solid og varig enn de flyktige øyeblikkene impresjonistene forsøkte å fange. Samtidig hadde han ikke noe ønske om å vende tilbake den tradisjonelle kunsten og kastet gjerne det klassiske perspektivet over bord for å oppnå de virkningene han ville undersøke. Det er ikke tilfeldig at Cèzanne ofte omtales som «den moderne kunstens far».
11.00-11.30 Kaffepause
11.30-13.00 Unn Irene Aasdalen, Vincent van Gogh
Vincent van Gogh (1853-1890) er i vår tid en aktet og elsket kunstner. Bildene hans har oppnådd klassikerstatus. Assosiasjonene går til solsikker, stjernehvirvler, oliventrær og selvportretter, alt i hans karakteristiske stil. Vi skal se på hvordan innflytelse fra japanske ukiyo-e trykk og impresjonistisk kunst satte ny retning for van Gogh – og endret ham fra å skildre alminnelige mennesker og landskaper i ualminnelig mange brun-toner, til å bli en enestående kunstner. Hans særegent tydelige penselstrøk og vibrerende farger kjennetegn. Det vil selvsagt også handle litt om livet hans. Forsøkene på å strekke seg etter japanske munkeidealer, på å danne et kunstnerisk broderskap og på å skildre det høyere i de svimlende stjernehvirvlene.
13.00-14.00 Lunsj
14.30-16.00 Kunst-quiz ved våre assistenter Silke Visser og Emi Rokseth
18.00-19.00 Aftenhygge
19.00-20.00 Middag (for de som har helpensjon)
9.30-11.00 Else Marie Lingaas, Paul Gauguin
For Gauguin (1848-1903) var kunstnerens mulighet til å bruke farger som ekspressivt virkemiddel en viktig del av den kreative prosessen. I motsetning til impresjonistenes forsøk på nøyaktig gjengivelse av fargespill, får fargene hos Gauguin en viktig rolle som idébærende element og fremstår som abstrakte flater i et mønster. Kunsten i Europa sto ifølge Gauguin i fare for å bli glatt og overfladisk, og jakten på å finne noe mer opprinnelig og ekte førte ham til Tahiti og Stillehavsøyene. Bildene han brakte med seg tilbake ble av kritikere og venner betegnet som ville og primitive, og bidro til å øke interessen for det eksotiske i kunsten.
11.30-13.00 Unn Irene Aasdalen, Symbolisme
Gustave Moreau (1826-1898) var en forgrunnsfigur for symbolismen. Han ble sett som en litterær maler, og ble senere til stor inspirasjon for surrealistene. Gustave Moreau malte oftest kristne og mytologiske figurer, men på en måte ikke sett før. Han vektla intuisjonen, det erotiske og det eksotiske. I verker med temaer fra Bibelen ser vi gjerne lettkledde kvinner. Det kan være Salome som en femme fatale som danser halvnaken for stefaren, landsfyrsten Herodes, før hun får brakt Johannes døperens hode på et fat. Forholdt Gustave Moreau seg til den antikke mytologien, skildret han også gjerne kvinnene i risikable settinger. For eksempel Semele naken i guden Jupiters vold. Bildene hans er noen av de mest mystiske vi har fra 1800-tallet, og deri ligger kanskje deres moderne appell.
13.00-14.00 Lunsj
14.30-15.45 Nils Ohlsen, En vandring gjennom 250 års norsk kunsthistorie, Lillehammer Kunstmuseum
19.00-20.00 Middag (for de som har helpensjon)
9.30-11.00 Else Marie Lingaas, Georges Seurat
I jakten på å forbedre impresjonismen valgte Seurat (1859-1891) en annen retning enn andre post-impresjonister, og fordypet seg vitenskapelig i matematikken og optikken. Han studerte vitenskapelige teorier om menneskets fargesyn og utviklet en teknikk der han bygde opp bildene sine ved hjelp av små, regelmessige punkter eller flekker av rene farger – nesten som i en mosaikk. Ved at fargene ble inndelt i felter i tråd med fargespekteret og tydelig atskilt fra hverandre, var målet at de skulle få en mer intens effekt. Istedenfor at fargene skulle blandes på kunstnerens palett, skulle de nå forenes gjennom optikken i det menneskelige øyet. Teknikken ble kalt for pointilisme, og ble et viktig bidrag frem mot nye retninger innen kunsten på 1900-tallet.
11.00-11.30 Kaffe
11.30-13.00 Unn Irene Aasdalen, Pierre Bonnard
Det er sagt om Pierre Bonnard (1867-1947) at han «bare ville male lykkelige bilder». Det er lett å tenke at det er sant. Motivene hans er ofte glade hagescener, og viser slikt som en rutete duk med moden frukt, en dagligstue badet i varmt ettermiddagslys eller kvinner som drikker ettermiddagskaffe i en hage. Pierre Bonnard var ikke en politisk maler, han var ikke en gang samfunnsbevisst. Vi kan kalle ham intimist, for han konsentrerte seg om det nære. Men bildene er mer enn idyll. Han gjenerindret, og erindringen lot det såre, tvetydige og triste klinge med – og det gjorde verkene rikere.
13.00-14.00 Lunsj
14.30 Cecilie Skeide, Andreas Eriksson: Huset luter, men gardinene henger rett, Lillehammer Kunstmuseum
19.00 Festmiddag for alle kursdeltagere
20.00 Fernissering på atelieret, og hagefest
9.30-10.30 Unn Irene Aasdalen, Gwen John
Hun var født i en liten by i Wales, men Gwen John (1876-1939) var for det meste virksom i Paris fra 1898. Hun var en eksentrisk kunstner, og gjorde noe av det samme som Cézanne og Bonnard. Hun studerte og gjengav det intime. Hennes kvinneskikkelser er ikke på noen måte en del av interiøret. Det er en helt særlig ærlighet og nøkternhet over bildene hennes. Gwen John konverterte til katolisisme i 1913, og forsøkte å etablere en moderne kunst som også var kristen. Hun kalte seg fra da av «Guds lille kunstner». Interessen for hennes verker er sterkt stigende. Det er en kjølig alvorlighet i bildene hennes.
10.45- 11.30 Musikkstund og samtale om kunsten etter impresjonismen ved Else Marie Lingaas og Unn Irene Aasdalen
11.30-12.00 Kaffepause
12.00-12.30 Inge Eidsvåg, Kåseri
12.30-13.00 Avrunding i plenum
13.00 Avskjedslunsj – og farvel
Tel: +47 61 26 54 00
E-post: administrasjon@nansenskolen.no
Nansenskolen
Bjørnstjerne Bjørnsonsgate 2
2609 Lillehammer
Kontonummer: 9050.05.64376
Organisasjonsnummer: NO 971 534 702
Fakturaadresse:
971534702@faktura.poweroffice.net
Nansenskolen
Bjørnstjerne Bjørnsonsgate 2
2609 Lillehammer
Tel: +47 61 26 54 00
Send e-post
