I overgangen mellom middelalder og renessanse skapes det i Europa stor kunst som nok aldri mister kraften til å fascinere. Men en god del av meningen i verkene er blitt diffus for oss, som lever i en tid hvor de kristne symbolene gjerne er oss fjernere. Årets sommerkurs i kunsthistorie på Nansenskolen vil nærme seg denne kunsten og se på hvilke tanker og forestillinger verkene bærer i seg.
Vi starter med de franske katedralene, de gotiske mesterverkene hvor alt peker mot det himmelske.
Deretter ser vi på verkene til kunstnerne fra Siena. Menn som Ambrogio Lorenzetti og Simone Martini, kjent for sine vakre madonnaer, nært beslektet med de bysantinske, og for fresker som viser dagligliv i Toscana.
I sen middelalder er intet motiv kjærere enn Maria, himmeldronningen. Det står ikke mye om henne i Bibelen, men legendene florerte, og de apokryfe evangeliene fortalte historien ikke bare om Jesus og hans mor, men også om Marias likeledes mirakuløse tilblivelse og oppvekst.
Vi vil nærme oss til første spirer til en renessanse i verkene til Giotto og Masaccio, og riktig nyte ungrenessansen i Firenze med navn som Ghiberti, Brunelleschi, Filippo Lippi og Benozzo Gozzoli. Vi vil møte Donatello, Guirlandaio og Botticelli.
Til sist vil det kastes et blikk på hvordan 1800-tallet i Frankrike opplevde en stor gotikkfascinasjon, og hvordan dette gav seg uttrykk både i kirkebygg, kunst og litteratur.
Også i år arrangeres kunsthistoriekurset i samarbeid med Lillehammer kunstmuseum. Der vises i sommer særutstillingen «Moderne Middelalder». Det blir utflukt til museet og omvisning ved Cecilie Skeide.
På Maihaugen vil Kjell Marius Mathisen ta kursdeltakerne med på en middelaldervandring, mellom de gamle tunene på det fine friluftsmuseet.
På Nansenskolen vil kjøkkenet gjøre sitt beste for å servere mat, kaker og vin fra områdene vi besøker gjennom kunsten. Det vil bli servert franske og italienske retter, og servert deilig vin til.
Vi gleder oss til gjensyn med våre kjære faste kursdeltakere, og vi ønsker selvsagt også alle nye deltakere hjertelig velkommen!
Kom og slå følge med oss gjennom et av kunsthistoriens mest betagende kapitler. Er vi riktig heldige, vil sommeren midt i juni ha kommet til Lillehammer, og de lyse og tidlige sommerdagene legge ramme om kurset.
Medvirkende:
Påmelding: Bruk skjema nederst på siden.
Illustrasjonsbilder: Sandro Botticelli – «Madonna del magnificat» (1481) (over), Benozzo Gozzoli, «Caspar, den yngste av de Hellige Tre Konger» (1459) (under)
Mandag 15. juni
11.00-12.00 Innsjekking på Nansenskolen, resepsjonen
12.00-13.00 Velkomst i Bie Lorentzen-salen ved Else Marie Lingaas og Unn Irene Aasdalen
13.00-14.00: Lunsj
14.00-16.00: De franske katedralene ved Unn Irene Aasdalen
Vi vil se på de vakreste kirkebygg og glassmalerier. På unggotikk og høygotikk, fransk strålende stil og flamboyant stil. Alt i gotiske kirker peker oppover, mot det himmelske. Stilens vugge lå i St. Denis nord for Paris, i den klosterkirken hvor Suger (1081-1151) var abbed. Der begynte han i 1137 en omstrukturering og oppussing av kirken, der «det materielle skulle løfte det sløve sinn til sannhet gjennom hva som er materielt».
16.00-16.30: Kaffepause
16.30-18.30: Skolen i Siena ved Else Marie Lingaas
I Siena utviklet det seg en egen retning innen kunsten på 1200‑tallet. Selv om den bysantinske stilen fremsto som stiv og umoderne, ble den ikke helt forkastet – i Siena forsøkte kunstnere som Duccio di Buoninsegna, Simone Martini og Lorenzetti-brødrene å blåse nytt liv i de gamle bysantinske formene ved å kombinere dem med impulser fra gotikken i Nord-Europa. Kunsten i Siena forener gotikkens lengsel etter det himmelske med den konkrete virkeligheten i republikken – den er blitt omtalt som en «kunst født blant bygatene». Vi skal se eksempler på både gotisk himmelprakt og allegoriske fremstillinger av «det gode og det dårlige styresett» plassert i velkjente omgivelser for bystatens innbyggere.
19.00 Festmiddag
Tirsdag 16. juni
9.30-11.00 Giotto ved Else Marie Lingaas
Ifølge renessansehistorikeren Giorgio Vasari var Giotto di Bondone kunstens fornyer og redningsmann, og den som tok et endelig oppgjør med den «grove» og «regelbundne» bysantinske stilen som lenge hadde preget italiensk malekunst. Giotto gjenoppdaget evnen til å skape illusjon av dybde på en flat vegg, noe som ga figurene hans volum og tyngde. Denne teknikken bidro til at han kunne forlate middelalderens tegneserieaktige fortellerstil, og gi inntrykk av at de hellige fortellingene skjer her og nå, rett foran øynene på tilskuerne. Hans mesterverk er freskene i Cappella D’Arena i Padova, som blant annet inspirerte Michelangelo, og hans bidrag regnes som et viktig skritt mot utvikling av italiensk renessansekunst.
11.00-11.30 Kaffepause
11.30-12.45 Masaccio ved Unn Irene Aasdalen
Masaccio (1401-1428) var den italienske ungrenessansens mest feirede kunstner. Han gjengav mennesker og bevegelser livaktig og i troverdig tredimensjonalitet. Han malte nakne figurer og det var uvanlig før hans tid. Fra 1422 arbeidet han mest i Firenze, men han avsluttet sin karriere i Roma. Mens Brunelleschi hadde oppfunnet sentralperspektivet, var Masaccio den første til å bruke det i billedkunsten. Masaccio plasserte bibelske motiver i hverdagslige omgivelser og gjorde figurene romlige og jordiske. Ofte overstråles de av et varmt og gyllent lys.
13.00-14.00 Lunsj
14.30-15.45 En moderne middelalder – omvisning ved Cecilie Skeide, Lillehammer Kunstmuseum
18.00-19.00 Aftenhygge
Onsdag 17. juni
9.30-11.00 Brunelleschi og Ghiberti ved Else Marie Lingaas
I 1401 ble det utlyst en konkurranse om utsmykningen av de østvendte bronsedørene til dåpskapellet i Firenze. Av de syv semifinalistenes utkast er det bare to som er bevart: panelene laget av Filippo Brunelleschi og Lorenzo Ghiberti. Brunelleschis versjon er dramatisk og følelsesladet, mens Ghibertis utkast er preget av eleganse og vakre linjer. Den unge Ghiberti fortsatte sin karriere som skulptur og gullsmed og nådde sitt høydepunkt med enda et sett bronsedører til dåpskapellet, så vakre at de ble omtalt som «paradisets porter». Brunelleschi vendte seg mot arkitekturen der han regnes som den første renessansearkitekt, og videreutviklet det teoretiske fundamentet for sentralperspektivet: renessansekunstens fremste kjennetegn.
11.00-11.30 Kaffepause
11.30-13.00 Filippo Lippi og Benozzo Gozzoli ved Unn Irene Aasdalen
Filippo Lippi (1406-1469) malte det første kvadratiske alterbilde, Maria Bebudelse (1440) uten gullforgylling og ornamentert ramme. Han skildret senere Maria med det nyfødte Jesusbarnet, ikke omgitt av statister, men alene i en mørk skog, der Jesus lå på en seng av gress og markblomster. Dette bildet ble bestilt av familien Medici til deres private kapell i Firenze. Der skulle også Benozzo Gozzoli (1420-1497) skildre de Hellige Tre Kongers vei til Bethlehem, møte med Maria og barnet, og veien videre. Gozzoli ferdiggjorde sine fresker på 150 dager i 1459, og de er et eventyr å skue.
13.00-14.00 Lunsj
15.00 Middelaldervandring på Maihaugen ved Kjell Marius Mathisen
Torsdag 18. juni
9.30-11.00 Donatello ved Else Marie Lingaas
En av de fremste billedhuggerne i ungrenessansen var Donatello, som startet sin karriere i Ghibertis verksted som 17-åring. Han utviklet et nært forhold til den mektige Medici-familien, som ble hans viktigste mesener og oppdragsgivere. Hans berømte fremstilling av David, den første frittstående akt-skulpturen i full størrelse siden antikken, var først plassert i gårdsrommet til Medici-palasset, og formidlet et politisk budskap som underbygget familiens makt. Hans rytterstatue av Gattamelata i Padova henter inspirasjon fra antikkens Marcus Aurelius på Kapitolhøyden i Roma, samtidig som den uttrykker renessanseverdier som naturalisme, individualisme og humanisme.
11.00-11.30 Kaffe
11.30-13.00 Ghirlandaio og Botticelli ved Unn Irene Aasdalen
Det er vanskelig å si hvilke kunstnere fra gullalderen i den florentinske ungrenessanse som maler de aller vakreste verkene, men både Ghirlandaio og Botticelli er kandidater. Sandro Botticelli (1445-1510) er i dag den mest kjente, men Domenico Ghirlandaio (1449-1494) var særdeles anerkjent på sin tid. De var begge med og dekorerte det sixtinske kapell i Vatikanet, veggene, der Michelangelo malte taket. Ghirlandaio var også Michelangelos tegnelærer. Vi skal særlig se på deres gjengivelser av madonnaer og portretter.
13.00-14.00 Lunsj
14.30-16.00 Kunst-quiz ved våre assistenter
19.00 Festmiddag for alle kursdeltagere,
Fredag 19. juni
9.00-9.45 Viollet-le-Duc og fransk gotikkfascinasjon ved Christine Amadou
På 1800-tallet ble de gotiske katedralene plutselig i vinden. Bakgrunnen var middelalderbegeistring og nasjonalisme, både i Tyskland, Frankrike … og i Norge. I Frankrike var det én mann som preget denne gotiske renessansen, nemlig arkitekten Eugène Viollet-le-Duc. Han restaurerte, konstruerte, dekorerte, skrev og tegnet og fra 1841 hadde han hovedansvar for restaureringsarbeidene ved Notre Dame i Paris. Vi ser nærmere på Viollet-le-Ducs ideer om middelalderen og på hvordan de satte sitt preg på restaurering og videreutvikling av gotisk katedralarkitektur.
10.00-10.45 Gotikkfascinasjon i litteraturen ved Christine Amadou
Begeistringen for katedralene og for gotikken fikk også litterære nedslag. Victor Hugos Ringeren i Notre Dame (1831) satte Notre Dame i Paris på kartet og ble ledsaget av en voksende fascinasjon for den gotiske mystikken og for de mange ubesvarte – også esoteriske – spørsmålene som man mente katedralene ruget over. I denne forelesningen får vi frisket opp Victor Hugos roman og rollen katedralen spiller der, og går derfra inn i noe av 1800-tallets filosofiske og teologiske tenkning som har katedralene som utgangspunkt.
10.45-11.15 Kaffepause
11.15-11.45 Kåseri ved Inge Eidsvåg
12.00-13.00 Avrunding i plenum ved Else Marie Lingaas og Unn Irene Aasdalen
13.00 Avskjedslunsj – og farvel
Nansenskolen
Bjørnstjerne Bjørnsonsgate 2
2609 Lillehammer
Tel: +47 61 26 54 00
Send e-post
