Else Marie Lingaas
Kunsthistoriekurs
Nansenskolen har gleden av å invitere til kurs i bysantinsk kunst! I samarbeid med Lillehammer Kunstmuseum inviterer vi igjen til kunstkurs i den vakreste sommermåneden. Påmelding nederst på siden.
Den bysantinske kunsten er et stort og rikt emne, og kursprogrammet inkluderer ikke bare billedkunst og kirkebygg, men også historie og teologi.
Det er naturligvis de kristne motivene som florerer, og kunstens skjønnhet speiler den høyere skjønnhet. Den elegante og sofistikerte bysantinske billedkunstens påvirket malerkunstens utvikling i Vest-Europa, men den blir per se sjeldent gjort til gjenstand for fokus.
Det bysantinske imperiet strakte seg over mer enn tusen år. På sitt mektigste strakte det seg fra hovedstaden Konstantinopel, inn i Italia, over Nord-Afrika, gjennom Midtøsten og hele veien østover gjennom de slaviske landene.
I flere hundre år var Bysants det fremste kristne rike, og deres kristendom var også vår kristendom, inntil skismaet i 1054. Selv etter skismaet er forskjellen ikke uendelig stor, og Øst- og Vest-kirkene har den nikenske trosbekjennelse til felles. Den nikenske-konstantinopelske, som den rettelig burde kalles.
Vi kan snakke om bysantinsk kunst fra 300-tallet etter Kristus og langt inn i det 15. århundret. I løpet av uken på Nansenskolen vil kulturhistorien presenteres, helt tilbake fra den spede begynnelsen med keiser Konstantin som flyttet Romerrikets hovedstad østover til Bysants. Enda viktigere var det at han gjorde kristendom lovlig etter århundrer med romersk kristenforfølgelse.
Vi vil følge Bysants gjennom oppgangs- og nedgangstider, se på deres ikondyrkelse og det motsatte, deres ikonoklasme. Vi vil få anledning til å beundre kirker og mosaikker, høre om hvordan den klassiske arven var i behold i det Østromerske riket mens den forfalt i Vest.
Når de aldri hadde en renessanse i Bysants var det kanskje fordi de ikke trengte den? I Bysants mistet de lærde aldri kontakten til antikkens tenkning. Det var impulsene fra de bysantinske lærde som for alvor satte skubb i den italienske renessansen.
Vi vil avrunde kurset med hvordan Konstantinopel i 1453 ble overtatt av ottomanene, og trekke en linje inn i inspirasjonen man i så vel Øst som Vest trakk fra det bysantinske.
Underveis vil det handle om vakre illustrerte manuskripter, storslått arkitektur, fresker og mosaikker. Det vil bli gitt et lite krasj-kurs i periodens teologi, musikk, ja, til og med bysantinske smykker.
Vi er så heldige å ha bysantinisten Christine Amadou med oss til å fortelle om Bysants historie og om den ortodokse teologiens sentrale rolle. Også i år vil vi arrangere kurset i samarbeid med Lillehammer Kunstmuseum. På Kunstmuseet blir det foredrag om omvisninger i de aktuelle utstillingene deres.
Det vil serveres middelhavsmat fra vårt gode kjøkken. Om aftenene blir det blir kunst-quiz og hygge. Dersom været tillater det, blir det fine og sommerlige sammenkomster i Nansenskolens hage.
Illustrasjonsbilder:
Over: Utsnitt av mosaikk fra San Vitale-kirken i Ravenna.
Under: Keiserinne Helena av Bysants med Kristi kors, Lucas Cranach den eldre, 1525
11.00-12.00: Innsjekking
12.00-13.00: Velkomst i Bie Lorentzen-salen ved Else Marie Lingaas og Unn Irene Aasdalen
13.00-14.00: Lunsj
14.00-16.00: Hva var Bysants?
Hva var grunntrekkene i historien til dette keiserriket som eksisterte fra 330 til 1453, mens Vest-Europa gikk fra «romersk forfall» til middelalder og renessanse? Forelesningen gir en bred innføring i det bysantinske rikets historie og av Bysants både som politisk enhet og som en kultursfære som har fortsatt å eksistere lenge etter keiserrikets opphør. Forholdet mellom tro, kunst og politikk gir nødvendige historiske knagger og holdepunkter, og vil forberede til videre diskusjoner om forholdet mellom tro, kunst og politikk.
Foredrag ved Christine Amadou
16.30-17.45: Konstantin, Helena og de første tider
Et av de viktigste navnene i bysantinsk historie er keiser Konstantin, og ikke å forglemme, hans mor, keiserinne Helena. Konstantin flyttet i 330 Romerrikets hovedstad fra Roma til Bysants og kalt byen opp etter seg selv. Han åpnet også for at kristendommen ble tillatt. Han og hans mor, keiserinne Helena kastet seg ut i omfattende kirkebyggeri. De utsmykket kirkene med artefakter som knyttet dem til Bibelens historier. Søylene fra Salomons tempel skulle bokstavelig talt være med til å holde kirkearkitekturen oppe. Pilgrimer valfarter fremdeles til de hellige steder Helena utpekte. Vi kan ikke vite hvor kristen keiser Konstantin egentlig var, men at han så sterkt ønsket å fremstå som kristen endret verden.
Foredrag ved Unn Irene Aasdalen
18.00-19.00: Kirkene og arkitekturen
Basilikaen var en arv fra det gamle Romerriket som ble videreført i øst som den opplagte kirkearkitekturen i den første perioden etter keiser Konstantin. Etter hvert dominerte sentralkirker i arkitekturen, de kunne være mangekantete eller formet som et gresk kors. Bysantinske ingeniører utviklet nye prinsipper for å konstruere kupler og halvkupler, som ble viktige visuelle og estetiske uttrykk i de ortodokse kirkene. En av de ivrigste kirkebyggerne i Bysants var keiser Justinian. Hans monumenter kom til å definere den bysantinske stilen innen arkitektur for ettertiden, ikke minst slik den kommer til uttrykk i den østromerske kirkearkitekturens høydepunkt: Hagia Sofia.
Foredrag ved Else Marie Lingaas
19.00-20.00: Middag
9.30-11.00: Justinian og Teodora
Keiser Justinians (527–565) regjeringsperiode regnes som Bysants første gullalder og en tid der Østromerriket i en kort periode kunne konkurrere med det gamle romerske keiserriket i makt og utstrekning. Justinian så det også som sin oppgave å etablere den rette formen for kristen tro som den eneste tillatte religion, noe som også påvirket kunsten. I de viktige og vakre mosaikkpanelene i San Vitale-kirken i Ravenna fremstilles Justinian og hans keiserinne Teodora både som ydmyke kristne tilbedere og som uttrykk for den mektige keisermakten: den religiøse bildebruken er samtidig en forsikring om politisk autoritet.
Foredrag ved Else Marie Lingaas
11.00-11.30: Kaffepause
11.30-13.00: Hva er bysantinsk kristendom?
Her tas den historiske tråden opp, nå med vekt på kirken og den ortodokse kristendommen. Bysantinernes dogmatiske diskusjoner kan i dag virke som flisespikkeri, men hadde sitt utspring i kirkens jakt på en konsistent teologi som kunne forklare forholdet mellom menneske og Gud og mellom denne verden og den hinsidige. I forelesningen vil en del av denne teologiske historien bli gjennomgått, men det vil også bli lagt vekt på hva den spesielle ortodokse læren hadde å si for hvordan mennesker levde, eller hvordan de ideelt sett skulle leve.
Foredrag ved Christine Amadou.
13.00-14.00: Lunsj
14.30-16.00: Bysantinske smykker – intelligibel skjønnhet
Vi skal se på eventyrlige smykker fra Bysants og bli kjent med deres betydning. Smykkene var viktige som diplomatiske gaver og som tegn på rang. Riket hadde egne gull- og sølvgruver og de importerte edelstener fra Østen og Afrika. De mest kostelige kunne bare bæres av keiserfamilien, – og av adelen dersom de hadde mottatt juveler direkte som gave fra keiseren. Det var likevel overraskende utbredt å bære praktfulle smykker. Det er blitt funnet utrolig mange, også med mindre kostbare edelstener. At keiser Justinians lovkodeks inneholdt egne lover som regulerte bruk av smykker sier en del. Der het det at «enhver fri mann skal få bære en gullring».
Foredrag ved Unn Irene Aasdalen.
18.00-19.00: Kunst-quiz – og aftenhygge
19.00-20.00: Middag
9.30-11.00 Krise og ikonoklasme
Politisk uro og tap av landområder til invaderende styrker fra øst bidro til den kristne billedstriden (ikonoklasmen) i Bysants på 700-tallet. Keiser Leo 3. innførte forbud mot bruk av ikoner. Han byttet ut bildet av Kristus på bysantinske myter med et portrett av keiseren. Dette var starten på en heftig kamp mot deler av den bysantinske kunsttradisjonen. I mer enn ett århundre sluttet man å avbilde Kristus, Jomfru Maria og helgenene, samtidig som utallige kunstverk fra de første kristne århundrene ble ødelagt. De konkrete konsekvensene av billedforbudet for ettertiden kan neppe overvurderes.
Foredrag ved Else Marie Lingaas.
11.30-13.00 Keiserinne Irene og ikonodulene
Keiserinne Irene var den første kvinne til å sitte på den bysantinske tronen som basileus – keiser og eneregent, fra 797-802. Tidligere hadde hun styrt på vegne av sønnen og sammen med ham. Irene mistet og gjenvant tronen tre ganger og var en brutal hersker. Hva hun er mest kjent for er å ha innkalt til det andre kirkemøtet i Nikea. Der fikk hun gjeninnført ikondyrkelse i kristen ortodoksi, etter at ikonoklastene hadde forbudt det. Irene var en konsekvent ikonodul, venn av ikonene. Hun hadde også andre store ambisjoner. I 802 ønsket hun å gjenforene Øst- og Vest-Rom, ved å inngå ekteskap med Karl den Store. Den bysantinske eliten forhindret planen og avsatte henne. Deres basileus kunne ikke gifte seg med en barbar som Karl den Store, uaktet om paven hadde salvet ham.
Foredrag ved Unn Irene Aasdalen.
13.00-14.00 Lunsj
14.30 Om Weidemann 100 år
Foredrag ved Nils Ohlsen. På Kunstmuseet.
19.00-20.00 Middag
9.30-11.00 Den makedonske renessanse
Fra det sene 900-tallet til tidlig 1100-tall opplevde Bysants en kulturell gjenfødsel og blomstring. Imperiet var mindre i utstrekning enn under Justinian, men det var sterkere, både politisk og kulturelt. Dette Bysants var middelalderens mektigste rike. Etter kriseårene ble det igjen bygget nye kirker og de vakre mosaikkene fant sitt særpreg. Vi skal se på nydelige illuminerte manuskripter og på et par av de viktigste kirkebyggene fra denne perioden.
Foredrag ved Unn Irene Aasdalen.
11.00-11.30 Kaffe
11.30-13.00 Musikk fra Bysants
Bysantinsk musikk er sterkt knyttet til liturgien i den ortodokse messen, og består i hovedsak av enstemmig sang skrevet over utvalgte tekster fra Bibelen. De fineste og mest karakteristiske eksemplene på bysantinsk musikk er hymnene. Vi skal stifte bekjentskap med hymnemesteren Romanus Meloden på 500-tallet, med Kassia – en av de få kvinnelige komponistene i Bysants – på 800-tallet og med Johannes Koukouzelis på 1300-tallet. Musikkstilen i Bysants påvirket musikken i vestlig middelalder og har en del til felles med gregoriansk sang.
Foredrag ved Else Marie Lingaas.
13.00-14.00 Lunsj
14.30 Om utstillingen «Det eventyrlige»
Foredrag ved Cecilie Skeide. På Kunstmuseet
18.00-19.00: Kunsten i det sene Bysants
Da det fjerde korstoget i 1203 beleiret Konstantinopel og i 1204 plyndret byen var det fordi de hadde oppgitt å erobre Jerusalem. Plyndringen innleder den sene fasen av bysantinsk kunst, og epoken avrundes naturligvis ved byens fall til ottomanene i 1453. Utfordringene til tross, vokste et sterkt kulturliv frem igjen etter den latinske epoken, avsluttet i 1261. Man så en ny tendens til naturalisme og gjerne innslag av arkitektur i bildene. Gullbakgrunnen begynte å forsvinne, og frem trådte figurer i landskaper – om det så var i manuskriptillustrasjoner, i fresker eller mosaikker.
Foredrag ved Unn Irene Aasdalen.
19.00-20.00: Festmiddag – for alle kursdeltagere
20.00: Fernissering på atelieret – og hagefest
9.30-11.00: Arven fra Bysants
Etter osmanernes erobring av Konstantinopel i 1453, flyktet skarer av bysantinske kunstnere vestover. Den bysantinske kunsttradisjonen levde videre, blant annet på Kreta (ikonmaleriet) og i Venezia og Nord-Italia. En av de som skapte et helt eget uttrykk av sin bysantinske arv i møtet med italiensk renessanse og manierisme var maleren som i kunsthistorien går under navnet Grekeren, El Greco. De første islamske kunstnerne hadde fått sin opplæring i bysantinsk stil, og bysantinske dekorelementer og mosaikk ble viktige momenter i utviklingen av den islamske kunsten. Ikonmaleriet og den bysantinske kulturarven ble videreført og bevart i de ortodokse kristne områdene, ikke minst i «Det tredje Roma»: Russland.
Foredrag ved Else Marie Lingaas.
11.00-11.30: Kaffepause
11.30-12.00: Kåseri ved Inge Eidsvåg
12.00-13.00: Avrunding i plenum
13.00-14.00: Avskjedslunsj – og farvel
Tel: +47 61 26 54 00
E-post: administrasjon@nansenskolen.no
Nansenskolen
Bjørnstjerne Bjørnsonsgate 2
2609 Lillehammer
Kontonummer: 9050.05.64376
Organisasjonsnummer: NO 971 534 702
Fakturaadresse:
971534702@faktura.poweroffice.net
Nansenskolen
Bjørnstjerne Bjørnsonsgate 2
2609 Lillehammer
Tel: +47 61 26 54 00
Send e-post