Kortprosa – møte med en ny sjanger

05.-16.11.2018

Snefrid Hagen og Silje Regine Bråthen er studenter på Skrivekunstlinjen (foto: Heidrun Sørlie Røhr)

De siste to ukene har Skrivekunstlinjen jobbet med den skjønnlitterære sjangeren kortprosa. – Kortere prosa kan være så mye, sier poet Arne Hugo Stølan, som underviser i denne sjangeren. – Prosadikt, myte, fabel, brevtekst, legende, tingtekst, betroelsestekst i tillegg til dagbokstekst, fortelling, og ikke minst noveller av kortere eller lengre art, legger han til.

Silje Regine Bråthen og Snefrid Hagen går på Skrivekunstlinjen dette året. Silje hadde lyst til å videreutvikle skriveferdighetene sine. – Jeg ville gjerne gjøre det innenfor rammene av Nansenskolen, og da jeg leste at det i tillegg var mulig å ha «Tolkiens litteratur» som valgfag, så avgjorde det saken, sier Silje.

For Snefrid var valget av Nansenskolens skrivekunstlinje en avgjørelse tatt i siste liten: – Jeg skrev en monolog til Monofonfestivalen, Kate Pendry veiledet og var dramtarug. I den forbindelse anbefalte Pendry Snefrid å søke Nansenskolen.

– Hvordan har det vært å jobbe med kortprosa? Har dere oppdaget noe nytt?

– I utgangspunktet var det ingen av oss som trodde vi hadde noe forhold til denne sjangeren, sier Silje. – Men så oppdaget vi at de fleste faktisk har det likevel, fordi vi har skrevet enten dagbok, brev eller tekst på mobil.

– I forrige uke fikk vi i oppgave å skrive et brev til noen vi verdsetter, på bare 40 minutter, sier Snefrid. Det var følelsesmessig både sterkt og rått. Vi har fått en spesielt god kjemi i gruppa, og er sammen i skriveprosessen. Det blir et spesielt samhold.

– Denne uka har vi skrevet noveller, sier Silje. – Det er fint å få mulighet til å kaste seg uti det og prøve.

Snefrid er komfortabel med denne sjangeren. – Det er en innpakket, men samtidig rå måte å skrive på. Korte tekster som skal gi mening. Som en overført, kompakt følelse på ark. Vi har fått større forståelse for hvem folk i gruppa er.

(Er du interessert i å søke Nansenskolen? Les mer her)

– Er det noe som har vært spesielt meningsfullt så langt i skoleåret?

– Jeg oppdager skrivestilen min, og hvem jeg er som forfatter, sier Snefrid. Jeg har blant annet oppdaget at jeg bruker naturen mye i tekstene mine, antakelig fordi naturen er så viktig for meg ellers i livet også.

Da Silje startet på skolen i høst var hun litt skeptisk til at undervisningen i såpass stor grad var basert på gruppesamtale om tekstene. – Nå har jeg innsett at jeg lærer dobbelt så mye av å lese andres tekst og kommentere den, som jeg får av andres tilbakemeldinger på min egen tekst. Ved å se hva som fungerer hos andre, og hvorfor, så ser jeg min egen tekst klarere. Og her har vi trygge rammer til å kunne gjøre feil.

Lærer Arne Hugo Stølan påpeker at den er en litt uoversiktlig sjanger, denne kortere prosaen, «innklemt» mellom poesi – prosa – dramatisk tekst. – Men desto mer spennende og med et mangfold av muligheter!

Galleri

(Intervju: Heidrun Sørlie Røhr, 15/11 – 2018)

Vis alle innlegg