Kjærlighetsbrev til Nansenskolen

17.03.2020

Et kjærlighetsbrev fra en hengiven beundrer

Kjære Nansenskolen

I skrivende stund sitter jeg ved skrivebordet mitt og ser utover en by som er fremmed for deg. Den første uka uten deg har brakt med seg en kjærlighetssorg jeg ikke hadde forventet å føle på i løpet av livet mitt. Jeg savner deg og all den kjærligheten du rommer. Du var en bauta for alle dine beundrere, da følelsene tok overhånd kunne jeg lene hodet mot veggen og kjenne hvordan du strøk meg i håret og beroliget meg. I dine armer føler jeg meg alltid hjemme.

Jeg gleder meg voldsomt til å se deg. Jeg skulle ønske jeg kunne telle ned dagene til vi ses igjen, og det gjør vondt å tenke på at familien du har gitt meg sitter ved hvert sitt skrivebord på tvers av kontinentet. Jeg blir likevel varm av å tenke på at alle sammen tenker på deg og ikke kan vente med å gå av toget i Lillehammer og gi deg en massiv klem.

For øyeblikket jobber jeg med semesteroppgaven min, og jeg gleder meg til å lese den for deg. Du har gitt meg styrke og selvtillit til å gjøre det jeg vil uten hindringer, og for det er jeg evig takknemlig!

Jeg vet at du er ensom nå. Jeg vet at du savner familien din. Men husk at kjærligheten ikke forsvinner – samtalene, tårene og latteren til kullet 19/20 henger fremdeles igjen i veggene. Dessuten blir du ikke kvitt oss så lett. Vi ses snart!

Jeg sender en virtuell klem fra Trondheim.

Jeg elsker deg

Klem Astrid

(Student ved Skrivekunstlinjen skoleåret 2019-20, som måtte reise hjem pga koronakrisen)

Vis alle innlegg