Sammendrag
Fribyforfatter Amani AboShabana mottok Nansenskolens ytringsfrihetsstipend og går nå på Skrivekunstlinjen.
Amani AboShabana har nå bodd på Lillehammer i nesten tre år. Hun er fribyforfatter, og måtte reise fra Egypt fordi hun, som skeiv poet og blogger, ikke kunne leve trygt. Hun er utdannet arabisklærer fra Universitetet i Zagazig, og arbeidet som lærer i årene før hun måtte flykte.
Dette skoleåret er Amani student på Skrivekunstlinjen, og mottok Nansenskolens ytringsfrihetsstipend.
Nå kan du søke på vårt ytringsfrihetsstipend for skoleåret 2023-2024! Mer informasjon her: https://nansenskolen.no/om-nansenskolen/pris-og-soknad/
– Hva var motivasjonen din for å søke ytringsfrihetsstipendet til Nansenskolen?
– Nansenskolen er et godt miljø hvor man kan lære om litteratur og skriving og bli kjent med hyggelige mennesker. I tillegg er det interessante og spennende forelesninger om forskjellige temaer hver uke, så jeg tenkte: «Her kan jeg lære mer norsk ved å studere hva jeg egentlig er glad i.» Det er spennende for meg å vente og se hva som er programmet for neste uke. Det er alltid er noe nytt å lære.
Nansenskolen er et trygt miljø, så jeg kunne være meg selv uten å være redd hele tida. Alle lærerne og studentene respekterer meg for hvem jeg er, noe som jeg setter stor pris på.
Jeg er på skrivelinja hvor jeg skriver mange forskjellige typer litteratur på norsk. Det var helt ny opplevelse for meg å skrive dikt på norsk, og det påvirket min skriving på arabisk på en god måte.
– Hva har du holdt på med dette skoleåret, ved siden av skolen?
– Jeg er en del av et prosjekt som heter «Usynlige stemmer». Det er et prosjekt som støtter skeive innvandrere og flyktninger. Vi er fire fribyforfatterne, Benyamin Farnam, Emmanuell Sokrian, Wesam El Madany og jeg. Prosjektet består av to deler, workshop og panelsamtale. Vi holdt arrangementer i forskjellige steder i Norge; Oslo, Trondheim, Horten og Lillehammer.
I tillegg holdt jeg noen arrangementer i Lillehammer og Oslo om kvinners situasjon i Egypt, og skeives situasjon i Egypt.
– Du leste dikt på Nansenskolen og deltok i samtale på Litteraturhuset 8. mars. Hvorfor er det viktig for deg å markere kvinnedagen?
– Kvinner i Egypt og i mange andre land har ingen rettigheter. De har ikke lov til å snakke eller skrike om hjelp. De blir drept, trakassert, og diskriminert. Det er urettferdig at menn har makt over kvinner. Siden jeg var i faren min sitt hus lovte jeg meg selv at når jeg får friheten min, skal jeg snakke høyt alle steder, om de som ikke har stemme.
Mange kvinner gjorde og gjør fremdeles forskjell i denne verden. De er flinke, unike og dyktige. I mitt land, Egypt, er kvinner usynlige. De kjemper hver dag for å få bare en liten del frihet. Jeg synes at det er kjempeviktig å snakke om dem, og minne verden på at de eksisterer, at mange kvinner lider i hverdagslivet bare fordi de var født som kvinner.
– Hva er planene dine fremover?
– Skrive, og skrive, og skrive på arabisk og på norsk. I tillegg vil jeg lære meg mer norsk. Jeg vil gjerne jobbe som lærer i Norge, så jeg planlegger å gå på universitetet, ikke neste år, men året etter. For neste år, hvis det er mulig, vil jeg gjerne studere på Nansenskolen et år til. Jeg lærte masse dette året, og jeg har lyst til å lære mer.
(Intervju: Signe Strøm)